Raske i bevegelsene
De menneskene vi møter i Johannesevangeliets oppstandelses-beretning kan nesten ikke få bevegd seg fort nok. Det er ikke så ofte det står om disiplene at de løper. Her brukes ordet ikke bare en gang, men tre ganger «de løp, den ene fortere enn den andre.»
Refleksjon
Jeg alltid forundret meg over at de fleste kirkelige prosesjoner går i sneglefart. De skulle gå i marsjtakt! Vi har noe å fortelle. Mange legger opp til at det første som skal sies i påskedagsgudstjenesten er den gamle hilsenen «Kristus er oppstanden!» Skal du få menigheten til å rope sitt svar tilbake, «Ja, han er sannelig oppstanden!» så må inngangsprosesjonen ha fart på seg og ha et ganglag som passer til dagen. Det bør synes fra første øyeblikk at vi har noe å feire.
«Vil så gjerne se vårløsningen!»
Det var i tiden litt etter påske. Jeg skulle holde begravelse En sentral skikkelse i bygda var død- På Randsfjorden hadde isen nettopp sluppet taket og bjerkeskogen rett bortenfor der sørgesamtalen skulle holdes, hadde fått den intense lilla fargen på grenene som ennå sto der bare. De ser alltid slik ut rett før trærne skyter skudd.
I løpet av samtalen snakket vi mye om hvordan avdøde hadde hatt det i tiden rett før han døde. «Var det noe han var særlig opptatt av å få sett eller få gjort?» Da svarte de: «Vi spurte han om det samme vi også. Da sa han: Jeg vil så gjerne se vårløsningen!» Så tok vi han med på tur,rundt her på Hadeland og viste ham ting som vi visste han hadde et forhold til fra før. Han brukte nok litt krefter på turen. Tungt å komme inn og ut av bil. Det gikk ganske sakte, men dette ville han virkelig. Da turen var avsluttet sa han til oss: Nå er jeg klar til å dø – for nå har jeg sett vårløsningen». Halvannen uke etter påske ble han stedt til hvile på en av kirkegårdene her på Hadeland. Han var ingen ivrig kirkegjenger, men med måten å tenke på så hadde han fått tak i hva en påskedag kan skape i et alminnelig menneske av holdninger og handlinger til å forlate dette liv når tiden er inne, men leve det så lenge man har det.
Refleksjon:
Å se krokusen, sneklokkene blomstre i solveggen og vannet renne lystent nedover fjellsiden, sier oss at våren er rett rundt hjørnet. Anvendt på det livet vi lever og den død vi alle skal måtte møte, gir vårløsningen oss følelsesmessig nærkontakt med krefter som langt overgår hva vi selv kan klare å stille opp med. Det bør vi dra nytte av når vi skal forme våre prekener på denne dagen. Legg blant annet særlig merke til hvordan det lyder i en av de nye påskesalmene , «Han sto opp før dagen demret» ( N 13 nr 214 v 1):
Han sto opp før dagen demret, dødens dype natt er slutt
Kristus lever, han har seiret, dødens mørke makt er brutt
Sol og måne, jord og himmel, dyr og fugler, gress og trær
Alle ser og alle jubler: Han er oppstått, han er her!
(Tekst John Bell, oversatt av Sven Aasmundtveit) t.
Tre steder å starte gjennomtenkningen
- av hva gudstjenesten på påskedag skal ha som mål:
1. Først noen ord om innledningen til prekenen: Etter gammel tradisjon så skulle presten gå på prekestolen og holde en innledning til evangelieteksten (Et exordium) som skulle ha et enkelt «døråpnende» perspektiv som på et minutt eller to kunne fremføres før man så leste teksten etterfulgt av at høytidsverset ble sunget.
I lys av den nye gudstjenesteliturgien, så ville jeg latt denne ordningen fare og heller gjort evangelieprosesjonen enda mer flott, med lysbærere, kor el.l , slik at lesningen av evangeliet på høytidsdagen blir et dramaturgisk høydepunkt i gudstjenesten. Etter at evangeliet er lest nede i menigheten, kan presten gå på prekestolen mens høytidsverset synges og holde sin preken der.
2. To forslag til innledning av selve prekenen:
a. Om du finner det meningsfylt å se på vårløsningen i naturen som en parallell til hva oppstandelsen frigjør i oss mennesker av livsvilje og håp, så kan kanskje ordene fra vinnersangen fra Melodi Grand Prix brukes som en tydeliggjøring av hva Gud på bakgrunn av teksten bidrar med i våre liv.
I’ll be your icebreaker When you’re stuck in frozen water, frozen water
Icebreaker When you’re stuck in frozen water, frozen water
b. Det finnes en mengde dikt, salmestrofer med mer som man gjerne kan bruke til både innledning og avslutning av preken denne dage. Et faremoment er at man bare siterer, uten å bearbeide teksten rundt, slik at det blir tydelig hvorfor du bruker de siterte ordene. Derfor vil jeg avslutte gjennomgangen av ulike innspill til 1. påskedag med å sitere et lite dikt av Kobein Falkeid. Bearbeidet på rett måte og kledd i dine ord og vendinger ved siden av, kan det skape en spennende innfallsvinkel til vår viktigste høytidsdag.
Lykke til med prekenarbeidet i påsken!
Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.
(Kolbein Falkeid)