I løpet av få måneder mistet hun faren og lillebroren. Storebroren døde noen år senere og for tre år siden døde mora. De fire menneskene som sto Solveig nærmest, er nå borte. Sorgen er blitt tung å leve med. Aller størst er savnet etter lillebroren. Fortsatt renner tårene når hun snakker om han.
Presten har fått en viktig rolle i Solveigs liv. Hun kjente han litt fra før ettersom hun hadde vært i Tensing. Han hadde også vært læreren hennes på videregående. Da lillebroren brått døde, og verden raste sammen, var det Lasse prest som kom på døra.
- Han var så rolig, sier Solveig. Alle, ble vi påvirka av han. Hele hans personlighet gjorde at vi fikk en indre ro, bare av hans nærvær. Presten var en god lytter. De prata mye, prata om broren, lo og gråt og fortalte om det de hadde opplevd. Senere har samtalene med presten fortsatt.
Svært mange får sine møter med kirka på kirkegården, eller gjennom begravelser. I kirka møter du flere du kan prate med. Og for prester og diakoner finnes det et eget uttrykk for en slik samtale. Det kalles sjelesorg.
Under artikkelen finner du lenker for å bli bedre kjent med kirkas tilbud for folk som trenger noen å prate med.
Den første søndagen i november kalles allehelgensdag. Det er den dagen i året, hvor kirker over hele verden minnes de som har gått bort.
I år vil kirker i hele Norge være åpne allehelgensdag.
Her finner du oversikt over åpne kirker nær deg.
Solveig Nyland er ofte på kirkegården. Her ligger moren, faren og broren, og hun syns det hjelper henne å bearbeide sorgen når hun er nær dem.
Det er 25 år siden broren og faren døde, og selv om sorgen og og savnet har blekna med tida, er det der fortsatt. Hun forteller varmt om broren som var et fotballtalent, som var så omsorgsfull og glad i livet, og så brått og uventa gikk bort. Hun blir så varm og glad av å høre folk fortelle historier, og snakke om broren.
- Vi må aldri slutte å snakke om dem som er borte, sier Solveig.