- Adventstiden og førjulstiden er for mange forbundet med stor forventning og glede. Men det er ikke alle som gleder seg like mye i adventstiden og til jul, sier Anne Anker Bolstad, som er studentprest i Gjøvik og Lillehammer.
I år som i fjor har hun satt opp «Jeg savner deg-juletrær» på begge studiestedene der hun er studentprest. Studenter og ansatte har samlet seg til «åpningen» rundt den første helga i advent, med sang, taler, lystenning, gløgg og pepperkaker. Og de første kulene er hengt opp på juletreet.
Det er sagt at julen er som et forstørrelsesglass. I julen forstørres både det gledelige og forventningsfulle, men også savnet og sorgen blir større. Mange savner noen eller noe i forbindelse med høytiden. Noen ganger blir ikke livet slik vi hadde forventet og håpet på. Noen savner trygghet og fred, andre savner kanskje en kjæreste eller et vennskap så man slipper å være alene og kjenne på ensomhet. Savnet blir ekstra stor når et kjært familiemedlem eller en god venn dør.
- Det finnes ikke mange plasser i det offentlige rom hvor vi kan gå med våre savn, sier Anne. - Derfor kan det være godt å ha et sted hvor vi kan dele vårt savn.
- Når vi får anledning til å «henge» våre savn og ønsker opp på treet kan det være at savnet blir litt lettere å bære fordi vi blir minnet på at vi ikke er alene om å savne noe eller noen. Juletreet blir et slags fellesskapstre, sier Anne, - et sted der vi kan dele våre savn med hverandre. Dette fjerner jo ikke savnet, men gjør det kanskje litt lettere å bære fordi vi ikke er alene om det.
Det å bære på savn, lengsler og sorg er en del av livet og en del av det å være menneske. Savn forteller noe om at vi elsker og bryr oss om hverandre.
Anne Anker Bolstad hadde tidlig i desember et ønske: at dette vakre grønne treet i løpet av adventsukene ble pyntet og dekorert med hjertevarme julekuler som forteller om noe eller noen vi savner og holder av.
Og så ønsket hun at vi kan våge å snakke åpent og ærlig om den eller det vi savner.
Og erfaringen? Juletreet ble dekket av julekuler. Det ble et samlingspunkt for de litt andre og de nære samtalene. Det utgjorde en forskjell.