Sitatet i innledningen er hentet fra tidligere biskop Henrik Hille sitt foredrag på prostimøtet i Hamar onsdag 20. mars 1946. Foredragets tittel var "Menighetsrådenes oppgaver i dag" og ble utgitt av Hamar bispedømmeråd etter hans død.
Henrik Hille var den 2. av tre generasjoner Hille som har vært biskop i Hamar. Henriks far Arnoldus, bygde det som i dag er Hamar bispegård.
Om Henrik Hille skriver Knut Andresen i heftet "Hamar bispegårds historie":
Som far – så sønn
Henrik Hille ble biskop i 1934 samme år som bispedømmerådene tok fatt. Han ble nr. 1 i avstemningen foran MF-professor Karl Vold. Men det var «close race». Hille fikk 167 totalstemmer mot Vold 143.
Dette var andre gang at menighetsrådene skulle avgi stemme ved bispevalg i Hamar. Tilliten i lekfolket skulle igjen måles. Her fikk professoren i teologi Vold fra Menighetsfakultetet 45 førstestemmer, mens universitetsteologen Hille fikk 34. Av totalstemmene fra menighetsrådene (til sammen som nr. 1, 2 og 3) fikk imidlertid Hille 65 og Vold 62. Som biskop skulle Hille vise seg som «menighetsrådenes mann».
Radioen hadde begynt å sende overføringer fra gudstjenester på slutten av 1920-tallet. Fra Oslo domkirke var det mange – både fordi det her var rigget permanent for sendinger og fordi teknikken andre steder i landet kunne svikte. Da måtte Oslo domkirke overta på kort varsel. Dermed var Henrik Hille som prest i Oslo domkirke ofte «på lufta». Dette kan nok ha virket positivt inn til tilliten til ham.
Bispegården blir familiebolig
Henrik Hille hadde vært knyttet til Oslo domkirke i 8 år – først som res.kap. fra 1926 og så som domprost fra 1932. Han og fru Ragna flyttet 21. september 1934 inn i en bispegård som hadde vært hans eget barndomshjem fra han var 6 år til han var ferdig utdannet prest.
Familien Hille fotografert utenfor prestegården i Varteig på midten av 1920-årene. Foto: ukjent / Anno Domkirkeodden
Ragna og Henrik Hille hadde fire barn - født i 1919 (Arnold), 1921 (Harald), 1922 (Elisabeth) og 1923 (Georg).
Mer om familien Hille og bispegårdens historie kan du lese i heftet om bispegårdens historie av Knut Andresen.