Foto: Ola Gamst Sæther
På universitetet i Oslo har det vært studentpresttjeneste i over 60 år. I tillegg til de to studentprestene fra Den norske kirke vil studentene også ha tilgang på en studenthumanist fra Human-Etisk Forbund, en studentbuddhist fra Buddhistforbundet og en katolsk pater fra Den katolske kirken i Fredrikkebygningen sentralt på Blindern.
Til UiOs nettavis Uniforum sier studenthumanist Birgitte Fredriksen at livssynsmangfoldet og det faglige mangfoldet gjør tilbudet både rikt og spennende. Til samme avis forteller studentprest Kjersti Østland Midttun at de også håper det kommer på plass en studentimam i nær framtid.
Oslo biskop Kari Veiteberg var tilstede på åpningen. Slik forteller hun om åpningen på sin Facebook-side.
Den Norske Kyrkja er stolt av å ha hatt studentprestetjeneste i Oslo i 60 år og samstundes i dag i å få være med på å opne landets første Livsynsåpne samtalesenter og med det bidra til større mangfald.
DNK er med den nye trussamfunnslova frå 2021 blitt ein sivilsamfunnsaktør saman med andre trus-og livvsynssamfunn.
Vi er ein stor aktør, ei majoritetskirke.
Og i kraft av vår historie, posisjon og storleik, forventar vi av oss sjølv, at vi tar eit særleg ansvar som folkekyrkje, ei rolle og ein forpliktelse som også er nedfelt i Grunnlova.
Vi vil være ein aktiv og lyttande bidragytar i det livvsynssåpne samfunnet og no er vi her:
Vi er stolte av å ha bidratt til at senteret kunne oppstå, særleg ved Camilla Oulie Eskildsen, Anne Anita Lillebø og Kjersti Østland Midttun, som før senteret blei etablert her, har delt på plassen og bidratt med essays og bokartiklar både til prosjektet og til kyrkja si faglegheit når det kjem til chaplaincy. Oslo bispedømme er arbeidsgivar for fire studentprestar under tilsyn av prost Marit Bunkholt. To er her ved UiO.
Presteteneste på offentlige institusjonar er ein viktig del av kirka sitt samfunnsansvar.
Det at det kjem andre trus- og livsynssamfunn på banen bidreg til å ivareta studentars eksistensielle behov på ein måte som i større grad tek høgde for mangfaldet i studentgruppa.
Nokon spør om kyrkja har fått konkurrentar når nye trus-og livssynssamfunn kjem på banen,
De Kjersti og Anne Anita, seier at de har fått kollegaer og de kjenner at dykkar teneste har legitimitet på ein ny måte fordi ho no er forankra i mangfald.
DNK har gjort ein god jobb på offentlege institusjonar, men har også hatt monopol på tenesta.
Det er gledeleg at vi no kan inngå i ei tverrfagleg og profesjonell teneste med kvalifiserte samtalepartnarar frå andre trus- og livsynssamfunn.
Og det er gledeleg å sjå at de samarbeider om sorggrupper og sorgweekend og i oppfølgjing av studentdødsfall og kriser på campus.
All ære til Universitetet i Oslo har prosjektert senteret og har lagt til rette for at det kunne blir noko av. Det har blitt veldig fint.
Og all ære til fotjobbarane, de skal ha kred. De har gjort jobben med dette!
Eg har med eit lys, som eg vonar vil skine no i den mørke tida.
Eg overekker det med nokre linje frå Haldis Moren Vesaas sitt dikt «Tung tids tale»:
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!