Kjære Ervin Kohn og Joav Melchior
Han var Holocaust-vitne, en røst i vår samtid og Nobelprisvinner. Elie Wiesel er gått ut av vår tid, og vi er mange som kjenner oss fattigere. Gjennom sine besøk i Oslo fikk han en særskilt tilknytning til dere i synagogen, og dere stod ham nær. I dag uttrykker vi vår dype takknemlighet og ærbødighet i minnet om ham og kondolerer dere som hans nære venner i vårt land.
Wiesels omfattende forfatterskap har gitt oss en dypere innsikt i den ufattelige tragedien som Holocaust var, og de skygger den fortsatt kaster. Samtidig tok han oss inn i den jødiske visdom i den rabbinske litteraturen og som hassidene senere representerte i jødisk tradisjon, med gleden i Gud og gleden over livet. For egen del henter jeg stadig inspirasjon fra Wiesels ofte overraskende utlegging av bibelske fortellinger.
Da Elie Wiesel mottok Nobels fredspris i 1986, ble han omtalt som ”en budbringer til menneskeheten” – i oppgjør med vold, undertrykkelse og rasisme, og med vekt på fred, forsoning og menneskets verd. Vi minnes fortsatt den internasjonale konferansen han tok initiativ til i vår by om ”Hatets anatomi”, og hans utsagn: Kjærlighetens motsetning er ikke hat, men likegyldighet.
Nå har denne ekstraordinære budbringeren lagt ned sin vandringsstav, men vi vil fortsatt lytte til hans røst og vitnesbyrd. Vi lyser Guds fred over hans minne – zikrono livraka.
Oslo bispestol, 3. juli 2016
Ole Chr M Kvarme