Ingeborg Sommer ble denne høsten ansatt som prost i Bærum. Hun deler en liten julerefleksjon, om håp. Med ønske om en god jul!
Håp er ikke fornuft. Det er ikke vitenskap eller sikkerhet. Det er ikke ting vi vet.
Likevel er håpet som en bølge som løfter oss opp og bærer oss frem: Det gir oss mot til å leve. Kraft til å våge. Frimodighet til å tro.
Det er mye vi ikke forstår - som at et nyfødt og hjelpeløst barn, ved brystet til en fattig mor, kan romme en allmektig skaper. Kanskje er det heller ikke til å tro? Likevel er dette barnet et håp som kan løfte oss opp og bære oss frem. Dette barnet kan gi oss tro på en fremtid sammen: Den Gud som skapte alt, er midt iblant oss. Gud hører ikke til i maktens korridorer, men hos oss som lever vanlige og uvanlige, gode og strevsomme liv. Og den Gud som skapte alt, kan skape noe nytt av alt som er gått i stykker.
Derfor er det håp! Alltid. Ingen kan ta det fra oss. Håpet er en stråle av lys som går igjennom verden og som kan nå inn til et hvert bedrøvet sinn.