Biskop Kari innledet med en nyttårstale før samtalene med fylkesordfører Thomas Sjøvold, ordfører Tove Nyhus, leder av Borg bispedømmeråd Karin Elin berg og VG-journalist Shazia Majid.
Her er en kortversjon av biskopens nyttårstale:
Tro, håp og kjærlighet for 2025!
Kirken skal bidra til et fredelig og godt samfunn med rom for alle. Det må vi gjøre blant annet gjennom å være en forkjemper for grunnleggende kristne verdier som menneskeverd og nestekjærlighet.
I grunnloven §2 står det «Verdigrunnlaget skal fremdeles være den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnloven skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det er naturlig at oppfatningen av hvilke verdier som er viktige er i bevegelse. Men i ulike perspektivmeldinger meldes det at polarisering er en trend som vil prege samfunnet vårt framover. Det er tydelige farevarsler, og det utfordrer oss til å styrke arbeidet med felles forståelse av grunnleggende verdier. I et levende demokrati er det avgjørende at alle borgere deltar i samtalen om hva samfunnet skal være og hvilke verdier som skal styre utviklingen. I et slikt arbeid er både tid, myndiggjøring, samtalearenaer og anerkjennelse av andres synspunkter avgjørende, hele veien.
Derfor har vi i kirken i Borg bispedømme engasjert oss sterkt i interreligiøst dialogarbeid. Gjennom Dialogforum Østfold, som nå har fått avleggere flere steder i bispedømmet, og andre lokale samhandlingsarenaer. Selv ble jeg i september valgt til president i det europeiske rådet for religiøse ledere, og vil framover arbeide med interreligiøs dialog også internasjonalt.
Dialog blir iblant karakterisert som koselig småprat der man ikke tør å si hvordan ting virkelig er. Det mener jeg er helt feil. Dialog krever mye mer av deltagerne enn en debatt. I en debatt kan du gjenta dine egne argumenter med høy stemme, du kan ty til karikeringer, latterliggjøring og usynliggjøring. I en ekte dialog har du ingen slike virkemidler. Der må du gro store ører, og du må holde hjertet mykt og sårbart, så du kan forstå mer av den andres liv og perspektiv. I stedet for å ha som mål å overbevise den andre om at du har rett, eller gå inn for seier i debatten, stiller du deg åpen og risikerer å bli endret selv i møte med den andre.
Dialog er knallhardt arbeid, og det kan smerte. Men det bygger tillit, fellesskap og fred, det gir forståelse, og det skaper håp. Vi må støtte hverandre i å skape gode dialogarenaer i klasserom, på arbeidsplasser, i hjemmene våre, der vi kan snakke sant og ekte og respektfullt om enigheter og uenigheter, sånn at stadig flere kan være med og forhandle et godt verdigrunnlag for fremtiden.
Så hvordan skal vi forstå hva kristne og humanistiske verdier er i vår tid? Finnes det noe som er umistelig og som vi ikke kan risikere å tape? Jeg mener at Menneskerettighetene er sentrale i fortolkningen av uttrykket «kristne og humanistiske verdier», og er slike umistelige verdier som vi må hegne om. Men også menneskerettighetene er under press og blir stilt spørsmål ved.
Etter min mening er det en stor ressurs for samfunnet vårt at vi har tatt imot flyktninger gjennom mange tiår. I denne kirken vi nå er i, møtes ukrainere ukentlig, og da jeg møtte dem under visitas i fjor, ble jeg sterkt berørt av deres fortellinger om krigserfaringen og flukten. Det koster penger å være en trygg havn for mennesker på flukt. Det er en pris jeg mener vårt samfunn må betale. Tilbake får vi et rikere samfunn. Å være et trygt tilfluktssted for mennesker på flukt mener jeg hører med til de kristne og humanistiske verdier vi må bevare.
Så vi må være våkne for at andre verdier som for eksempel økonomi, trumfer menneskerettighetene og plikten vi har som samfunn til å ta vare på alle. Vi så det i debatten om kommunebudsjettene i høst. Det er krevende når ulike sårbare grupper settes opp mot hverandre. Eller når mennesker omtales som ressurskrevende brukere. Det ble snakket om belastningen på helsetjenester. Språket vårt røper oss. Vi må vokte oss for at mennesker opplever at deres verdi knyttes opp mot evnen til å yte.
I et kristen og humanistisk verdigrunnlag har alle mennesker samme verdi, i kraft av å være mennesker, uavhengig av funksjonsvariasjoner, kjønn, seksuell orientering, opprinnelsesland, religiøs tilhørighet, inntekt og økonomi. Dette kan vi ikke rokke ved, da er vi inne i et utrygt og farlig landskap, mener jeg. Da står vi i fare for å svekke tilliten i befolkningen.
I en tid der forskjellen og avstanden mellom grupper i befolkningen øker, må vi fortsette å samtale om verdispørsmål, arbeide for menneskerettighetenes posisjon, kjempe for demokratiet og for alles deltakelse i det.
Og når vi blir redde for at løpet er kjørt, for at fremtiden kun vil gi oss konflikt og krig og kriser, og at alt går i feil retning, trenger vi minne hverandre om at mirakler skjer hver dag. Det har skjedd før, og det skjer hele tiden. Vi kan hjelpe hverandre å se det og takke for det: Fred blir virkelighet, lys overvinner mørket, folk strekker hendene ut mot hverandre og det skapes noe nytt, noe godt, noe vakkert.
Med tro, håp og kjærlighet går det! Også i 2025.
Kari Mangrud Alvsvåg, Fredrikstad 12. januar 2025