– Norsk ungdoms fritidsvaner har gjennomgått betydelige endringer de siste ti årene, med en klar økning i tiden brukt på digitale aktiviteter. Samtidig har tiden ungdom bruker på skolearbeid gått ned, og færre leser bøker, forteller NOVA-forsker Anders Bakken.
Rapporten viser det store mangfoldet i ungdoms fritidsvaner og også tydelige sammenhenger mellom ungdoms fritidsvaner, hvordan de trives og deres sosiale bakgrunn.
– Nå vet vi mer om hva ungdommene våre driver med på fritiden, forteller Anders Bakken.
For ansatte og frivillige som jobber med ungdom i Den norske kirke, er det viktig å forstå disse endringene og mangfoldet i ungdoms fritidsvaner. Kunnskap om hvordan ulike fritidsaktiviteter påvirker ungdoms livskvalitet og sosiale tilhørighet kan bidra til å utvikle målrettede tiltak og støtteordninger. Ved å være oppmerksom på de sosiale forskjellene og sårbarhetene som kommer frem i studien, kan kirken bedre tilpasse sitt arbeid for å inkludere og støtte alle ungdommer, uavhengig av deres sosiale bakgrunn.
Artikkelen fra OsloMet om ungdommers fritidsvaner viser betydelige endringer i hvordan norske ungdommer tilbringer fritiden sin de siste ti årene. Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper basert på deres fritidsaktiviteter, og studien gir et mangfoldig bilde av ungdoms fritidsvaner og deres sosiale bakgrunn.
Fem ulike ungdomsprofiler:
- De som oftest er med venner (32%): Disse ungdommene er svært aktive på sosiale medier, tilbringer mye tid fysisk sammen med venner og er ofte aktive i idrett.
- De mest hjemmeorienterte (27%): Tilbringer mesteparten av fritiden hjemme, bruker mye tid på skjerm og dataspill.
- De minst digitale (19%): Bruker minst tid foran skjermen, engasjerer seg mer i skolearbeid, lesing og organisert idrett.
- De mest risikoorienterte (13%): Eksperimenterer tidlig med rusmidler og er oftere involvert i regelbrudd.
- De mest kulturelle (9%): Deltar i musikkskole, kulturskole, spiller instrumenter, synger i kor eller driver med andre kreative aktiviteter.
Livskvalitet og sosial tilhørighet: Studien viser at ungdoms fritid, både digital og fysisk, er tett forbundet med sosial tilhørighet og livskvalitet. «De minst digitale» og «de som oftest er med venner» har best livskvalitet, mens «de mest hjemmeorienterte» og «de mest risikoorienterte» viser tegn til sosial sårbarhet, som sosial tilbaketrekning eller opplevelse av krenkelser som mobbing og seksuell trakassering.
Endringer i fritidsprofilene: Det har vært store forskyvninger mellom fritidsprofilene de siste ti årene. Gruppen «de minst digitale» har gått ned fra 35% til 19%, mens «de mest kulturelle» har gått ned fra 12% til 9%. Samtidig har gruppene «de som oftest er med venner» og «de mest hjemmeorienterte» økt betydelig.
Sosiale forskjeller: Forskerne har også undersøkt betydningen av kjønn, alder og sosioøkonomisk status for variasjoner i ungdoms fritidsvaner. De finner at det er sosiale forskjeller, men disse har ikke økt over tid. Ungdom med lav sosioøkonomisk status er overrepresentert i gruppene med dårligst livskvalitet, noe som antyder at fritidsvaner spiller en sentral rolle i hvordan ulikhet i ressurser kommer til uttrykk i ungdomstiden.
Som kirke er vi opptatt av å skape trygge og inkluderende miljøer hvor ungdom kan utvikle seg positivt og finne tilhørighet. Denne rapporten gir nyttig innsikt i det arbeidet kirken har for de unge og hvordan dette kan utvikles til det beste for målgruppen.
Les hele rapporten her: Store endringer i norske ungdommers fritid, ifølge ny rapport - OsloMet
Sammendraget er laget med kunstig intelligens (KI) fra Copilot og kvalitetssikret av rådgiver ved bispedømmekontoret.