DET ER TREDJE PÅSKEDAG
Påskeliljene står i blomst både inne og ute. Hentet ut og satt i krukker den snøen ennå ikke har sluppet taket. Og der hvor våren har kommet, har vi gleden av å se hvordan naturen våkner til liv igjen etter vinterens mørke, frost og snø. Jeg har med stor glede plukket hestehov. Denne merkelige blomsten som trosser alt og kjemper seg veg opp gjennom grus og asfalt. Selve vårtegnet. Ikke hverken stor eller spesielt vakker, men det tidligste tegnet på at livet vender tilbake.
Nå har vi helligdagene bak oss. Kanskje er det derfor mange hilser hverandre med «vel overstått»? Den store påskefortellingens utvikling fra hyllesten på Palmesøndag, videre gjennom Skjærtorsdagens kamp og overgivelse, Langfredagens tortur, smerter og dødskampens høyt uttalte ensomhet før alt ble stille, er overstått.
Den er overstått av den grensesprengende fortsettelsen. Faktum er at den endelige døden måtte vike for Gudsrikets krefter. Svein Ellingsen skrev i 1975 en salmetekst som så sterkt uttrykker dette. En tekst om håpet som kan holde oss fast.
«Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død, er vår Herre i dag!
Kristus du lever og står ved vår side
her hvor vi rammes av jordlivets slag.»
Og videre i vers 4:
«Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Engang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden blir frigjort fra fiendens bånd.»
Jeg vet ikke hva årets påskeuke har medført av hverken kamp, smerte, ensomhet, fortvilelse og død eller begeistring og glede. Hverken globalt eller for den enkelte av oss, men vi er mange som fikk med oss at pave Frans lyste velsignelsen over folket på Petersplassen 1. Påskedag, og 2. Påskedag tok livet hans slutt. Må vi sammen bære den tydelige verdiarven han har gitt oss med sitt forbilde og evangeliske mot til velsignelse for så mange. Livet er så sårbart. Sårbart for den enkelte av oss og sårbart for dem vi har en tilknytning til. Verdenssituasjonen har ikke gjort oss mindre sårbare. Tvert om. Den er mer krevende enn noen gang i min levetid.
Det er tredje påskedag. Enkelte sterke røster hevdet i forkant av påsken at den ble avlyst i år. (Ja, det var lite snø i deler av landet.) Men i med et annet perspektiv, skjedde det stikk motsatte. Aldri før har så mange kirker og kirkesamfunn over hele verden feiret påske samtidig som i år. Aldri før har håpet og troen fått ny kraft og nytt mot som gjennom disse siste dagene: Første påskedag, Andre påskedag, og det vil bare fortsette i dagene, gjennom søndagene og ukene som kommer.
Velsignet påsketid!