«Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Joh 8:32
En dag rett før jul, møtte jeg en som jeg fortalte om denne gudstjenesten til. Vedkommende svarte: «Det som skjedde der, har jeg visst om fra jeg var så stor (gjorde en bevegelse). Alle visste det.»
Det har jeg tenkt på siden da. Tenkt på hvordan det er å vokse opp med en hemmelighet som ikke er god? Vokse opp med en hemmelighet som ikke er en ordentlig hemmelighet fordi så mange vet om den. Vokse opp - og inn i voksenlivet - med noe som er for vondt til å sette ord på selv om mange vet? Mange vet. Mange har visst. Mange bærer på smerten, på sinnet, på sorgen og fortielsen. Mange bærer sorgen over fortielsen, men nå er vi her.
Det er ikke mange dagene siden jul. Juledagen hørte vi at «lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» Selv et enkelt, lite lys gjør at det ikke blir fullstendig mørkt.
Ikke alle lever godt med at tausheten er brutt. Lyset oppleves ubehagelig. Det avslører det som var i mørket, men for mange som er utsatt for overgrep, for mange som står rundt og er berørt, gir det en lettelse. Lyset viser bare fram det som var der – det som er der.
Bibelordet vi har valgt i dag, er fra evangeliet etter Johannes. Vi hørte (8.32): «Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»
Vi som er prester, har ikke alltid vært like flinke til å snakke sant om livet og sant om Gud. Ja, noen ganger har det nærmest blitt en motsetning hvor den ene sannheten har utelukket den andre. Så feil kan det bli. Så feil har det noen ganger blitt.
Kirka er for alle oss som bærer på vonde og vanskelige erfaringer. Kirka står her og rommer hele livet fra vugge til grav. Rommer livet sånn som det ble. Rommer oss sånn som vi er. Hit kan vi komme og tenne lys. Hit kan vi komme og hente lys til livet.
Min første bibel var oversettelsen fra 1930, så det var ikke alle ordene jeg skjønte. I juleevangeliet for eksempel leste jeg om Maria som var fruktsommelig. Nå står det ganske enkelt at hun ventet barn.
På samme måten er det med andre bibelfortellinger - også det som både var og fortsatt er, skambelagt. Fortellingene har fått ord vi bruker. Et språk vi kan forstå og kjenne oss igjen i som når vi leser om Potifars godt voksne kone som la an på den unge gutten Josef, ba ham om å ligge med henne og la skylden på Josef så han måtte bære skammen og straffen alene i mange år. (1. Mosebok 39) Eller når vi leser om Tamar som ble voldtatt av broren sin. (2. Samuels bok 13)
Bibelen skriver usminket og sant om livet sånn som det er, men den stanser heldigvis ikke der. Bibelen skriver også sant om Gud. Om den Gud som uforbeholdent står der med en åpen favn og ser om det er noen som kommer gående. Husker dere fortellingen om «Den fortapte sønn»? Det er ikke lenger overskriften. Nå heter det «Sønnen som kom hjem». Det er en viktig forskjell. Overskriftene er ikke en del av selve bibelteksten. Fortellingen er akkurat den samme, men «brillene» vi leser den med er annerledes. Fokuset flyttes fra sønnens tap, nederlag og skam til farens uendelige kjærlighet som gir ham en ring på fingeren, som gir oppreisning.
Bibelen fortier ikke livets brutale erfaringer og smerte, men setter ord på det og rommer det. Jesusfortellingene viser oss det. Han kom og sa: «Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Fri fra de mørke tankene, fra selvforakt, fra selvbebreidelse, fra sorgen over å bære så mye smerte alene.
Bibelen skriver sant om livet og sant om Gud, for at vi også skal ha frihet - og mot - til å gjøre det. Jesus kom og møtte utallige mennesker i ulike livssituasjoner. Enkeltpersoner som samfunnet hadde stemplet. Medmennesker som ikke var velkomne inn i fellesskapet. Fortellingene er mange.
Vi mennesker er ofte våre egne, strengeste dommere. Jesus ønsker oss alle velkommen. Uansett hva vi strever med, kan vi dele det med ham. Uansett hva vi bærer på, kan vi legge det fra oss her i kirken.
Jeg sier ikke at alt det vonde og fortiede dermed plutselig blir borte. Til det har jeg over år fulgt for mange som har vært utsatt for overgrep. Jeg har stor respekt for erfaringene deres.
Men i de erfaringene ligger også det å gang på gang få tenne lys/ hente lys til eget liv fra han som kom, sprengte mørket og sa at han er verdens lys.
Erfaringene av gang på gang få høre: «Du er uendelig verdifull i Guds øyne.» «Du hører til i fellesskapet.» «Du er elsket akkurat sånn som du er.»
«Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»