Svart senker natten seg
I stall og stue
Luciafeiringen har blitt en fin tradisjon i barnehager landet rundt, men også på noen arbeidsplasser. Vi er mange som har forskjøvet arbeidsdagen litt den 13. desember for å få med oss barna, kledd i hvitt, med glitter, stjernestaver og lys som høytidsstemte går syngende gjennom barnehagen. Belysningen er skrudd av. Morgenlyset har ennå ikke kommet. Kontrastene mellom lyset og mørket blir så synlige og store.
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Luciadagen har blitt en gledens dag for mange barn både i Sverige og her, men den har også et budskap til oss voksne. En dypere mening.
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia
I år har denne Luciadagen et mørkt bakteppe. Jeg tenker jeg på alle barna rundt om i verden som bare opplever de truende skyggene. Barna som lever med bombing og terror på alle kanter og ikke finner et trygt sted å være. Ikke lenger en trygg favn eller noen som kan holde rundt dem. Barna som opplever så uendelig mye død og lidelse og desperat trenger håp og trøst. Barna som ikke kjenner vår tradisjon med Luciafeiring, men som bare lengter så inderlig etter at mørket skal bli brutt. Tenk om noen kunne komme til deres hus, telt og skjulesteder med lys.
Natten er mørk og stum
Med ett det suser
I alle tyste rom
Som vinger bruser
Jeg tenker på alle de barna som ikke lenger gråter, skriker eller roper. De traumatiserte barna som har mistet ord for det de opplever. Barna som sitter helt tause. Tause, men med store, skremte, talende øyne. Tenk om de kunne få oppleve vingene som bruser og bringer fred. Fred og håp om en framtid.
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia
Jeg tenker på mine kollegaer i Midtøsten og deres hyrdeansvar for alle kirkene og de troende der. For dem som lengter etter å være på disse hellige stedene der det skjedde. De som for flere uker siden tok avgjørelsen om at det ikke ville bli hverken adventsmarkering eller julefeiring i år i området der Jesus ble født.
Likevel er julens budskap høyst levende og nærværende. Kanskje nettopp nå med dette bakteppet. Jesus ble født i en stall. Høy og halm var det som varmet ham. Landets hersker ønsket livet av ham. De første barneårene var han en flyktning.
Det er skremmende mange som kan kjenne seg igjen i denne fortellingen. Det er viktig at alle de sårbare, små barna og deres nærmeste kan finne gjenkjennelse for sin livssituasjon hos Gud selv.
Mørke skal flykte snart
Fra jordens daler
Slik hun et underfullt
Ord til oss taler
Jeg tenker på siste gang jeg var i Beit Sahour, en liten by like øst for Betlehem. Stedet som Sankta Helena fikk lokalisert som hyrdemarken vi leser om i Juleevangeliet. Stedet der gjeterne opplevde at nattemørket ble brutt. Brutt av engler fra Gud. Engler som kom med bud om en annen framtid. En framtid med Guds nærvær i alt og gjennom alt.
Jeg tenker på alle som i dag ikke kan gjøre noe annet enn å vente på at det mørket de lever i skal bli brutt. På alle dem som setter sitt håp til Gud.
Det er håpet vi har uansett hvilken livssituasjon vi er i. Vi vet ikke så mye om Lucia. Legendene er mange. Det vi vet er at hun som ganske ung, led en brutal martyrdød. Jeg tenker på alle dem som nå lider og dør. På alle dem som setter sitt håp til at det finnes noen i verden som kan få slutt på lidelsene, slutt på det mørket de lever i.
Det står i bibelens Salme 122,6f.: «Be om fred for Jerusalem! Må de som elsker deg, leve trygt! Må fred råde innenfor dine voller, trygghet i dine borger!» Vår kirke har gitt oss denne bønnen: «Evige Gud, vi ber om fred for Jerusalem og for alle folkeslag som knytter håpet og lengslene sine til denne byen.»
Jeg tenker, håper og ber om en rettferdig fred for alle.
Dagen skal atter ny
Stige av røde sky
Santa Lucia, Santa Lucia
Luciadag. Arkivfoto: Møre bispedømme