Vi kan gå forbi hus og leiligheter og se: der er det noen som har hengt håpet opp i vinduet!
I år føler vi på et annet mørke enn det årets vekslinger skaper hos oss i nord. Krigens lidelser og frykten den bærer med seg, har krøpet nærmere inn på oss. Mange har fått det vanskeligere dette året. Skyggene fra alt som truer, vokser. Skal hatet og volden få ta overhånd? Vi ber om fred og frihet. Det blir viktig å tenne lyset i adventsstjerna i år! Tenne håpets stjerne.
Håpet er som ei stjerne som lyser i natta.
Fortellinga om stjerna som viste vei til Jesusbarnet og den hellige familien i Betlehem, kjenner vi fra julefortellinga: I Matteusevangeliet kan vi lese om stjernetyderne som fulgte stjerna: Den store stjerna som viste vei, - fredens vei: til en liten landsby og et fattigslig hjem – men der fant de tre det de lette etter. «Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede« (Matteus 2,10). Denne gleden bor også hos oss.
Det vesle Jesusbarnet, Gud som ble kropp og kom til oss som både Gud og menneske, ble født i et land preget av krig, fattigdom og uro. Han kom med fred, frelse og håp til ethvert menneske. Jesus gir også oss, som lever nå, den dype freden som vi kan eie til tross for alt det vanskelige og vonde som er rundt oss. Gud bor hos oss, akkurat slik vi har det. Freden bor hos oss.
Stjerna er som et lite hull i himmelen som lyset skinner ut av. Det lyser ei stjerne i mørket. Den bærer bud om håpet: Håpet og vissheten om at Guds skapende, gode krefter alltid er aktive, til tross for alt som truer. Gud er nær, hos oss slik vi har det. Kjærligheten, som bærer over alle dyp, gir lys til stjerna, lys til håpstegnet, gir gleden i hjertene.
Velsignet, håpefull jul – tross alt!
Den store stjerna i natta kald
Har synt oss eit under
Lyser med trøyst i tunge stunder
For folk i tusen tall
Den store stjerna høg og klår
Er vårt ljos på den veg vi går
(Trygve Hoff )