- Det var en veldig fin pilegrimsreise. Det var fint å reise sammen med de andre og oppleve fellesskapet som oppstod på turen. Flere av oss kjente hverandre ikke fra før, og det førte til muligheter for nye vennskap underveis.
God opplevelse
Biskopen beskriver turen som en sterk opplevelse.
- Vi bevegde oss langs veier hvor Jesus har vandret. I Jerusalem, Jordandalen og andre steder hvor hendelser i Bibelen fant sted. Dagene var fulle av opplevelser. Landskapet rundt dåpsstedet gjorde spesielt inntrykk. Det var også spesielt å besøke fødselskirken og gravkirken. Det er hellige steder, hvor man erkjenner at her skjedde det, ser andres bønn og inderlighet, og opplever en særlig stemning. Samtidig var det kaotisk med mye folk, knuffing og trengsel. Men sånn er livet. Gud er midt i kaoset, og opplevelsen av det hellige tåler også at det er slik.
Biskopen forteller at hun har vært på flere av stedene før.
- Jeg har besøkt stedene før og visste at stemningen var slik. Det er slik pilegrimsreiser er. Det er kraftige overganger mellom stillhet og uro, mellom slit og hvile.
I Fødselskirken i Bethlehem sang følget fra Nidaros salmen «Mitt hjerte alltid vanker».
«Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom, der samles mine tanker som i sin hovedsum. Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt; jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt!»
Til inspirasjon
Pilegrimsprest i Nidaros Einar Vegge forteller at turen var inspirerende.
- Det var særlig fint å møte menneskene i Amman og være med på gudstjeneste. Sammensetningen i gruppen med mennesker fra ulike deler av pilegrimsvirksomheten var fin. Det ble en veldig god dynamikk i gruppa med deling av refleksjoner og praksis.
For Vegge gjorde også dåpsstedet spesielt inntrykk.
- Helligstedene gjør sterkt inntrykk, men særlig gjorde dåpsstedet inntrykk på denne turen. Knut Kittelsaa, som er prest og vertskap ved den lutherske kirken ved dåpsstedet, hadde laget et veldig fint opplegg for oss. Vi fikk ro der, og vi fikk ro på vandringene mellom besøkene ved helligstedene.
Prest Knut Kittelsaa og hans kone Anna, som er vertskap ved den lutherske kirken ved Jesu dåpssted i Jordan. Her på Oljeberget.
Pilegrimsprest Einar Vegge forteller at de rolige stundene på pilegrimsreisen var viktige.
- Det er viktig med stillhet, refleksjon og å fordøye opplevelsene på en pilegrimsreise. Refleksjonsrommet tydeliggjør opplevelsene på stedet, livet og troen.
Han forteller at en viktig del av pilegrimsvandringene var stillheten og refleksjonene rundt hendelsene på stedene.
- Vi gikk i stillhet, leste bønner, sang salmer og knyttet tekstene i bibelen til stedene vi vandret.
Pilegrim for alle
Direktør ved Pilegrimsgården i Trondheim, Ingeborg Collin, var også med på pilegrimsreisen. Hun synes også turen var inspirerende.
- Turen satte pilegrimsarbeidet og bevegelsen inn i et historisk perspektiv, økte forståelsen av hva stedene betyr og hvordan mennesker bruker og har brukt dem. I tillegg ble deltakerne på turen godt kjent med hverandre og det binder oss sammen i pilegrimsarbeidet, forteller Collin, som er utdannet arkeolog.
Ungdomsrådgiver Christina Ludvigsen, direktør ved Pilegrimsgården, Ingeborg Collin og biskop Herborg Finnset på Oljeberget.
For henne gjorde inntrykk å se de fysiske koblingene til Nidaros gjennom kunst og historie.
- De fysiske sporene, minner oss om at noen har vært der før oss. De som besøkte det hellige land tilbake i middelalderen tok med seg tankegods og forestillinger hjem igjen. Ideer og tanker vandrer gjennom at mennesker møtes, det har de alltid gjort. Det samme gjør de jo i dag. Det var også spesielt å se kunsten til Håkon Gullvåg i kirken ved dåpsstedet. Det ga en fysisk kobling til Nidaros og kunsten hans formidler så sterkt historiene fra bibelen.
Hun viser til at de arbeider med å åpne opp og inkludere flere i pilegrimsbevegelsen.
- I Norge jobber pilegrimssatsningen for å åpne opp pilegrimsbegrepet, og legge til rette for pilegrimsvandring uansett hva man tror på. Jeg har jo tidligere hørt om pilegrimsprogrammet til Kirkenes Verdensråd og syntes det var spennende å høre mer om deres arbeid. Jeg tror vi som jobber i pilegrimsbevegelsen i Norge har mye inspirasjon å hente gjennom å se til hvordan andre bruker pilegrimsvandring som en økumenisk virksomhet i andre deler av verden. Det håper jeg at vi skal jobbe mer med i årene som kommer
Forventninger
Collin visste ikke helt hva hun kunne forvente før avreise.
- Jeg syntes det var hyggelig å bli spurt om å være med. Vi jobber jo tett med både Den norske kirke i Nidaros og frivillige i pilegrimsvirksomheten, og vi kjenner begge gruppene. Jeg var litt usikker på forventningene. Vanligvis er selve vandringen viktigere på pilegrimstur, men på denne reisen ble opplevelsene underveis, samtalene og menneskene jeg møtte viktigst for meg.
Collin samarbeider med Nidaros bispedømme og pilegrimsprest Einar Vegge i sitt arbeide ved pilegrimsgården.
- På en slik tur møter man sine egne fordommer. Jeg har ofte tenkt at kirka er konservativ, at kirka kan være seint ute når samfunnet endrer seg. Men jeg fikk et annet innblikk og inntrykk av kirken på reisen. Vi så for eksempel at den lutherske kirke i Jordan og det hellige land er en pådriver innenfor likestillingsarbeidet i regionen og i hjelpearbeidet i de palestinske områdene. Det var fint å se.
Turen førte til nye vennskap og hun karakteriserer opplevelsen som en eyeopener.
- Vi ble en sammensveiset gruppe, som hadde samtaler rundt det vi opplevde. Vi snakket og spurte om tro og tvil. Pilegrimsledene bør være en likeverdig arena, som åpner for dialog og felles opplevelser, fortsetter hun.
Ørkenvandring
Her er de på vandring i Dødsskyggens dal.
Pilegrimene var på flere vandringer i ørkenen. De hadde en vandring ved dåpsstedet i Jordandalen, i Dødsskyggens dal og til klosteret Mar Saba utenfor Bethlehem i Kedrondalen.
- Det var fine opplevelser, særlig de to siste vandringene hvor vi bevegde oss i fjellterreng. Det var en frihetsopplevelse. Vi vandret den ene dagen i Wadi Qelt, som også kalles Dødsskyggens dal. Vi tror den har vært inspirasjonen for uttrykket i Salme 23. Da vi var i Wadi Qelt kom vi ut for kraftig regnvær. Det var en spesiell opplevelse, og vi måtte bare vente til regnet roet seg før vi kunne gå videre, forteller biskop Herborg.
«Nærmere deg, min Gud, nærmere deg, om det et kors enn er som løfter meg! Synes meg veien trang, er det dog all min sang: Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!»
Biskop Herborg møtte kraftig regnvær på vandring i Wadi Qelt, Dødsskyggens dal.
De var også på vandring i Kedrondalen.
- Den andre dagen vandret vi i Kedrondalen, som ligger sør for Jerusalem. Dalen ligger høyt, fritt og det er helt stille. Vi hadde med oss en guide, som kunne fortelle mye om landskapet. Jeg hadde en meditasjon for gruppa denne dagen. Ørkenen er et sted hvor vi til alle tider har reist igjennom. Her har Jesus og disiplene vandret. Kanskje var det også her de vise menn kom vandrende i fra? Vi stilte spørsmålet «hvorfor vandret de vise menn akkurat her på denne tiden»? De vise menn kom til Jerusalem fordi de hadde sett stjernen som markerte Jesu fødsel. I år 7 f. kr stod planetene Jupiter og Saturn så nært hverandre at de så ut som en stjerne-en supernova. Saturn ble sett på som jødefolkets stjerne og Jupiter - herskerfolkets stjerne stod nær hverandre på himmelen. Dette kunne stjernetyderne se på som et guddommelig tegn, fortsetter biskopen.
«Den store stjerna som steig i aust med ljos over verda, tende vår von for framtidsferda i heimsens mørke haust. Den store stjerna gjer oss fri med sitt bod no ved juletid.»
Gudstjeneste i Amman og ved Jesu dåpssted
Biskop Herborg og prest Knut Kittelsaa i kirken ved Jesu dåpssted.
Biskopen holdt også en gudstjeneste sammen med Knut Kittelsaa, som i år har vært vertskap og prest, ved den lutherske kirke ved dåpsstedet.
- Knut og jeg forrettet en gudstjeneste i kirken ved dåpsstedet. I tillegg hadde jeg en hilsen i den lutherske kirken i Amman. Presten Iman Haddad inviterte oss med. Det var godt å møte menigheten i Amman og vi ble tatt godt imot. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe. De aller fleste medlemmene er palestinske flyktninger, og et av bildene på kirkeveggen i kirken i Amman forteller om Josef og Marias flukt til Egypt. Noen fortellinger er viktigere enn andre for noen av oss.
Biskop Herborg og prest Iman Haddad.
Menigheten i Amman og følget fra Nidaros.
Den norske ambassadøren i Jordan var også til stede ved gudstjenesten i Amman, og hadde en samtale med gruppa om forholdene i Jordan.
Vestbredden
Make hummus, not walls. Biskop Herborg ved muren.
Biskopen og følget besøkte også Vestbredden.
- Vi kjørte inn og ut av Vestbredden hvor det langs grensen er bygd en høy betongmur. Det var en tung opplevelse å se skillene og muren.
Pilegrimspresten beskriver møtet med det politiske som sterkt.
- Vi hadde et sterkt møte med det politiske og fikk god informasjon om samfunnsprosessene i området. Det var også viktig at biskopen møtte biskop Azar når vi var der. I tillegg møtte vi biskop emeritus Munib Younan.
Biskop Herborg og biskop Azar.
Generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, biskop emeritus Munib Younan og pilegrimsprest Einar Vegge.
Det å reise til et politisk urolig område gjorde også inntrykk på Collin.
- Det åpnet for refleksjon. Vi ble ikke bare utfordret fysisk på denne turen, men også mentalt. Bare det å komme til Vestbredden og se hvordan murene i området er bygd opp, og ikke minst advarslene på plakater ved grensen. Her skulle du ikke gå.
Make juice, not walls.
Verdier
Vegge er opptatt av verdien en pilegrimsreise har for de som deltar og for videre samarbeid i pilegrimsbevegelsen.
- Det ene er at det har en verdi å holde vennskapet levende. Det er viktig å knytte arbeidet vi gjør i bispedømmet sammen med pilegrimsforeningen St. Olav. I tillegg er det viktig å sette opphavet i sammenheng med det arbeidet vi gjør i Nidaros.