I et samfunn hvor vi lever tett med raske omskiftninger og en teknologi som stadig utvikles, så er det vel verdt å feire at et bygg har fått stått i 300 år, og underveis blitt brukt av byens folk gjennom generasjonene. Det gjør at bygget bærer med unike fortellinger, som folket i Rana (og andre steder), har båret med seg. Slik bærer kirkerommet i seg historier til mennesker som har gått foran, mennesker nå og mennesker som kommer. Det er som at rommet bærer den evigheten som bibelen forteller om, og den kristne tro formidler.
Hver søndag gjennom (kirke–) året, har et navn. Og vigslingsdagen for tre hundre år siden, var «Helligtrekongersdag». Dagen har sitt navn etter bibelfortellingen om de vise menn som kom frem til krybben i Betlehem, så de fikk gi sine gaver til den nyfødte kongen de hadde hørt om, og overrakte gull, røkelse og myrra til Jesusbarnet. Dette er som en grunnfortelling for Mo kirke som tar imot alle som kommer, om det er langveisfra, eller nabolag. Men alle får komme til et kirkerom som rommer livet fra begynnelse til slutt, med perspektiv om himmelsk evighet.
Mo kirke er et praktbygg, men kirken er først og fremst folk. Og på tross av alle endringer i samfunn og menneskers livsendringer, så søker mange til kirken. Det ligger fremdeles dypt i kulturen å bruke kirken ved dåp, konfirmasjon, vielser og gravferd. Men kirken brukes også til trosopplæring, det være seg å gi kirkebok til fire-åringene, gå på jakt opp i klokketårnet med åtte-åringene, eller til å nyte en konsert eller drikke en kaffekopp med andre etter gudstjenesten. Kirken har mange bruksområder å benytte seg av.
Da kirken ble vigslet for tre hundre år siden, var det Tomas von Westen som var prest. Også kalt «samenes apostel». Dette fordi han var opptatt av å involvere samer som var viktig del av befolkningen. Dessverre er det også mørke kapitler om von Westen og hans metoder og historie, akkurat som mye kan sies om fornorskningen som har foregått. Nå er vi heldigvis der at den lange og rike samiske tradisjonen er i ferd med å hentes frem igjen. Der har kirken et ansvar. Og det er gledelig at i forbindelse med jubileet, så avdukes et samisk alter, som får fast plass i kirkerommet.
Å feire et 300-års jubileum er å feire folk, tradisjoner og samfunn, samtidig som det kan samle en hel lokalbefolkning, og gjerne langt utover mot kyst og fjell. Velkommen til å delta i feiringen!
Karianne Egeberg Gullfjell
Prost i Indre Helgeland