Tanker en påskeaften

Men noen tenkte:
«Neste dag, dagen etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: ‘Etter tre dager blir jeg reist opp.’ Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.» Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.» Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.» Matteus 27.62-66

De religiøse lederne hadde fått høre det i klartekst fra Jesus. I full offentlighet fikk de høre at de var ormeyngel. Jesus gav tydelig melding om at fokuset på å gjøre, mene og si det riktige hadde tatt helt overhånd.    

Øversteprestene og fariseerne som gikk til Pilatus var ute etter å sikre seg at det ikke skulle være mulig at disiplene kunne stjele Jesus, for å etterpå si at han hadde stått opp fra de døde. Mye sto på spill. Jesus var dømt og død etter korsfestelse. Nå måtte de sikre seg at resten gikk som planlagt! Her måtte en ikke tape ansikt!  Tap av anseelse og makt kan fremkalle det verste og det beste i oss mennesker.

Når posisjon og verdi blir truet, er det lite som skal til før vi fristes til å gå på akkord med noen av våre grunnverdier. Hvor langt strekker vi strikken? Hvor opptatt er vi av å ikke tape ansikt?  
Det hjalp ikke at Pilatus stilte vaktmannskap til rådighet.

Vi vet hva som skjedde 1. påskedag! Livet og lyset seiret! Lyset trenger gjennom mørket! Lyset trenger vi som mennesker! Alle lysglimt må samles på. For det kan være mange dager som påskeaften. Litt dystert, uvisshet og det skjer ikke så mye. Det er slike dager det er godt å vite fortsettelsen på påskedramaet!

Lys i sikte! Og alle lyspunkter i livet, er verdt å samle på!
 
Trond Aarthun
Kateket
Kirken i Rana