– Japan preger meg på en litt stille måte. Det kommer ikke frem i enhver sammenheng, men preger meg slik oppvekststed, ektefelle og annet som er en viktig del av meg gjør. Jeg var tilbake i Japan i 1980-81, da jeg var ungdom. Jeg oppdaget at det var et kjekt sted å være, og skjønte at jeg kunne tenke meg å være der mer.
Tidlig misjonærkall
Jeg bestemte meg for å bli prest og misjonær da jeg var 18 år gammel, og begynte på Misjonshøgskolen. Ungdommen og tiden som ung voksen ble preget av at det var det jeg skulle. Allerede den kvelden jeg og Kristin (Fjelde Tjelle) ble kjærester, sa jeg «Du vet, jeg skal bli misjonær. Hvis ikke det er greit for deg, må vi avslutte dette.» Det var heldigvis greit for henne!
I 1993 dro Lars Sigurd og den voksende familien til Japan. De ble til 2004, før de dro hjem til Norge med fire barn.
– Det er jo en kort periode i den store sammenhengen. Men det var 10 år av våre liv, 10 viktige år. Men jeg er ikke så flink til å holde japansken ved like. Og jeg skulle ønske jeg var mye flinkere til å holde kontakten med folk. Det er et personlighetstrekk jeg ikke er veldig stolt av: Jeg brenner broene bak meg, og går videre.
Leve i mobilitet
– Fra 1972-84 bodde vi i Øvregaten i Haugesund, før jeg flyttet til Stavanger. Det var kanskje da jeg begynte å brenne broer. Jeg flyttet fra kameratene mine, og vi planla å holde kontakten. Men det ble lite pendling, for jeg fikk nye kamerater, helgejobb og greier.
Nye steder, nye folk, nye jobber og nye opplevelser har blitt en rytme Tjelle lever godt med.
– Jeg vil leve i mobilitet. Jeg har ikke lyst til at livet mitt skal være fikst ferdig, men ha rom for nye ting og å bo nye steder. Nå har vi kjøpt oss et hus i Sandnes, som vi i og for seg tenker vi skal bo i til vi må i omsorgsbolig. Samtidig kan jeg tenke: New York! Det er spennende! Eller Finnmarksvidda!