Kronikk av biskop Anne Lise Ådnøy
Hva skjer med barn og unge som har vært nødt til å justere liv og skolegang i to år, eller i tre skoleår? Hovedoppslaget i Aftenbladet lørdag viser en alvorstynget klinikksjef for barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus, Lars Conrad Moe. – Behandlerne rapporterer om barn og unge som er triste, lei og som har mistet håpet. Det en i voksenpsykiatrien ville kalt depresjon, sier han. «Det ble verre enn vi trodde». Hva trodde vi? Hva kunne vi vente?
Skoletida fra 6 -18 år skal forme et liv. Skole er mye mer enn det vi må lære, undervisningen er mer enn et pensum. Det er dannelse. Dannelse kan bare skje i fellesskap. Læreplaner i mi levetid har hatt dannelsen som mål, at vi skal bli «gagns menneske». De unge som ikke har fått øvd sammen med medelever, i skolens ramme, har mistet mer enn fakta-kunnskap.
Når skaden er skjedd, hvor går vi da? Det er ikke greit at barns- og unges psykiske helse er i spill fordi vi som samfunn ikke har bygd opp en forsvarlig helsetjeneste på dette feltet. Ja til flere psykologer! Takk til fagfolk som kan veilede til gode liv!
I kirka prøver vi stadig å forstå en rabbi fra Midtøsten. Jesus fra Nasaret framsto kanskje som en rufset lærer? Han samlet store folkemengder og ble opplevd som en trussel for makthaverne. Jesus, som vi i dåpssalmen kaller «Milde Jesus», ga oss ord og bilder med sprengkraft og med helbredende virkning, helt til år 2022. «Uten at dere blir som barn kan dere ikke komme inn i Guds rike». Da disiplene diskuterte hvem av dem som var størst, plasserte Jesus et barn ved siden av seg og sa «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg.»
Mye av visdommen i de store religionene er felles og dypt menneskelig. Innenfor buddhismen øves elever opp til å leve hver dag med en «Beginners mind». Vi er på en måte unge og underveis hele livet. Det er likevel i barndom og ungdom grunnlaget blir lagt for et godt voksent liv med evne til å ta omsorg for andre.
Psykologtjenesten er underbemannet. Ulike organisasjoner kan tilby samtaler og hjelp over telefon og chat. Deres frivillige har øvd på å snakke sant om livet, og kommer unge i møte på lyttende og gode måter.
Også kirka ruster opp for å møte en generasjon unge som stadig blir satt på harde prøver. I Stavanger kommer tilbudet «Ventil», et samtalekonsept som tidligere har blitt tatt godt imot av unge i Oslo. I Haugesund lanseres nå samtaletilbudet «13-20», etter modell fra Bærum.
«Kohort» er et av nyordene pandemien har gitt. Kan vi organisere og legge til rette for grupper eller kohorter der alle kommer til orde? Språket er veien inn i fellesskap. Vi må øve oss i ansikt til ansikt-samtaler, langt borte fra unyanserte kommentarfelt og stygge meldinger på TikTok. Vi må kjenne og se hva ordene gjør med oss.
Gjennom lokalmenighetene tilbyr kirka sosiale, fysiske torg. Vi har ikke glemt han som sa: «I min Fars hus er det mange rom». Det er ikke krav om enighet eller prestasjoner ved døra inn til rommene. Kirka skal ha høye porter og lave terskler.
I tillegg til det som skjer i lokale kirker og menighetshus har Stavanger-menighetene samlet et tilbud i sentrum: Ukirke i Nygata. Her samles unge til Spill&Chill, Mat&Prat, gudstjeneste eller bare åpent hus. Tilskudd til bispedømmet har også gjort det mulig å styrke studentprest-tjenesten, som opplever stor pågang av unge voksne med behov for samtale. Barn og unge skal bli møtt og tatt på alvor, også når livet oppleves som drit.
Anne Lise Ådnøy, biskop i Stavanger
Innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad lørdag 22. januar.