Rundt oss er det senger og medisinsk utstyr, sjekklister og avansert teknikk og elektronikk. Alt er hvitt og rent og klart for neste krisesituasjon som traumeteamet får i fanget. Teamet er på 12 stykker, men av og til kan tallet på helsepersonell i rommet være på over 20.
– Når det er fullt i rommet her, er det fint å se hvordan alle har hver sin oppgave, kommenterer sykehusprest Anne Birgitte Bødtker Ruus.
– Ja, så lenge man vet hva man holder på med, blir en ikke stresset, smiler overlege Arjan van den Akker.
Mens traumeteamet er opptatt med pasienten, kan presten være sammen med pårørende i et eget rom rett i nærheten.
– Sykehusprestene er veldig verdifulle for oss. Jeg vet at de ansatte setter stor pris på prestene og det de gjør på sykehuset, uansett hvilket livssyn de måtte ha selv, sier Karoliussen.
Avdelingen hennes mottar 60-70 pasienter i døgnet, det kan være overdoser, slag og hjertestans, voksne og barn. Eldre pasienter blir det stadig flere av.
Kollegene støtter hverandre
Før kom også alle døde fra uventede hendelser og ulykker til akutten, og prestene møtte pårørende og venner som kom dit, forteller den erfarne sykehuspresten Valborg Sinnes. Hun har vært med å bygge opp kollegastøtte-ordningen, der rundt 170 ansatte har særlig utdanning i å ivareta og støtte kolleger.
– Det er ikke alltid de voldsomme episodene som virker sterkest på oss. Men plutselig kan noe slå inn, slik at en har behov for ekstra oppfølging, forteller Trude Karoliussen.
Biskopen takker for seg i akutten, og blir tatt med videre til avdeling for alderspsykiatrisk av prestene Ruus, Sinnes og Sveinar Medhaug.
Prestene Valborg Sinnes og Anne Birgitte Bødtker Ruus.
I 2025 feirer prestetjenesten ved Haugesund sykehus 50 år, og de tre prestene er glade for anledningen til å synliggjøre tjenesten både for sykehus og biskop.
Prester midt i livet
– Prestetjenesten er en ressurs både for pasienten, de pårørende og personalet ved sykehuset, sier Medhaug. – Men ikke alle kjenner til hva vi gjør og kan tilby. Ofte forbinder folk sykehusprestene med død og sorg. Men vi er prester midt i livet! De fleste drar hjem fra sykehuset friskere enn da de kom, men de har kanskje hatt en krise som har satt i gang tanker og følelser det hadde vært godt å prate med noen om. Ofte får jeg høre: «Dette har jeg aldri fortalt til noen før.» En uønsket sykehusinnleggelse kan likevel føre til gylne øyeblikk.
På avdeling for alderspsykiatri møter biskopen overlege Frank Wegner.
– Jeg er så glad i prestene! utbryter han. – Vi vet at for pasienter som har en tro, er den en stor ressurs. Prestene synger også med pasientene her, musikk er viktig i terapien! Den øker blant annet nivået av serotonin, som deprimerte pasienter mangler.
Ber om et Håpets rom
I en av toppetasjene er alle direktørene i Helse Fonna samlet, og administrerende direktør Anders Hovland forteller biskopen om helseforetaket med 4600 ansatte: – Jobben vår er å gi hjelp til de som trenger det, akkurat når de trenger det.
Direktør Ingvild Kyvik (stående) har ansvar for prestetjenesten. Anders Hovland til høyre.
Det er første gang det er visitas hos prestetjenesten ved Haugesund sykehus, og på direktørmøtet takket biskopen sykehuset og personalet for jobben de gjør.
Hun brukte også anledningen til å løfte fram noen saker som er særlig viktige for prestetjenesten: Et fortsatt godt tilbud i årene fremover, tross stadige behov for økonomisering. Og å få plass til et stille rom, gjerne et «Håpets rom».
– Alle sykehus trenger et slikt rom, med lett tilgang for pasienter, pårørende og personell, sa biskopen. – Mange har ikke språk for det de går og bærer på. Da kan lystenning være det uttrykket de har.
Etikk-kompetanse
Samme dag møtte også biskopen Klinisk etisk komite i Helse Fonna, der prest Sveinar Medhaug er med. Komiteen skal «bidra til å øke helsepersonellets kompetanse i å identifisere, analysere og avklare etiske verdispørsmål i forbindelse med pasientbehandling og ved prioritering av ressurser.»
Om kvelden 4. november inviterte sykehuset og kirken til jubileumsgudstjeneste i Vår Frelsers kirke, ledet av biskopen, prost Rune Steensnæs Engedal og sykehusprestene.
Både direktør Anders Hovland og direktør Ingvild Kyvik, med ansvar for medisinske tjenester, beredskap og terapeut-tjenesten inkludert prestene, deltok. Kyvik også som tekstleser.
– Skapte rom av håp og varme
– Prester arbeider i evighetens perspektiv, også de som arbeider i Helse Fonna. 50 år er starten, 500 år eller mye mer er fortsettelsen. Måtte Gud velsigne sykehusprestene våre, sa Helse Fonnas styreleder Petter Steen jr. i sin hilsen.
Styreleder Petter Steen jr. og ordfører Nils Konrad Bua (t.h.) bar lys i inngangsprosesjonen. Først går diakonirådgiver Asbjørn Finnbakk.
Haugesunds ordfører Nils Konrad Bua gratulerte med jubileet og delte en personlig erfaring med sykehusprestene. Da han og søsteren som ungdommer fikk alvorlige støtskader etter en seiltur, havnet hun i koma på Haukeland og han på Haugesund sykehus, der det etter hvert samlet seg flere venner.
– Presten ga oss en trygghet som er vanskelig å forklare. Vi snakket mye om håpet og styrken i å tro og ba sammen. Jeg tror virkelig det gjorde en forskjell for oss alle og for at det gikk så bra som det gjorde, fortalte Bua.
Søsteren våknet etter fire dager, og ordføreren har båret med seg opplevelsen av at sykehusprestene klarer å skape rom av håp, varme og mening midt i kaoset.
– Takk for at dere har vært her i 50 år, og for at vi kan regne med dere i framtiden.
Valborg Sinnes tenner lys og Sveinar Medhaug ber forbønnen.
Fagdag for både kirke og sykehus
På andre dag av visitasen hadde sykehusprestene invitert til fagdag om «åndelig og eksistensiell omsorg».
– Dette er ikke interne diakoni- eller prestebegrep, men noe som hører med i en helhetlig omsorg, innledet Sveinar Medhaug, og gledet seg over at mange ansatte både på sykehuset og i kirken var møtt opp.
Mange deltok på fagdagen.
For at pasientene skal få det tilbudet de trenger, er det viktig at helsepersonell vet hva en sykehusprest driver med, understreket han.
– Sykehuspresten skal være lett å nå og lett å unngå. Da må det kartlegging til. Tro og livssyn betyr mye for mange menneskers livsmestring. Det gir trøst, mot og forløser krefter.
Fortellingens kraft
Valborg Sinnes holdt et innlegg om livsfortellingen og samtalens mulighet. Når hun møter pasienter som er redde eller leter etter ordene, spør hun ofte om de kan fortelle om sitt første barndomsminne.
– «Hva var du redd for da? Kjenner du igjen noe av det nå?» Vi voksne kan modnes gjennom å fortelle. Man kan fortelle kronologisk, gjennom viktige hendelser, sin trosfortelling eller fortelle ut fra følelser, sa Sinnes.
– Følelser er utgangspunktet for alt som skjer mellom oss mennesker. Følelser har hukommelse og lever sitt eget liv. Når en blir alvorlig syk er det viktig å kunne sette ord på følelser.
Minnet om selvivaretakelse
Også prest Anne Birgitte Bødtker Ruus hadde et innlegg på fagdagen, det handlet om «Selvivaretakelse for hjelpere».
– Vi har et emosjonelt arbeid, og møter mennesker på godt og vondt. Alvorlig sykdom og sorg er ikke problemer som skal løses, men byrder som skal bæres. Da må selvivaretakelse være en del av jobben, sa Bødtker Ruus, og tipset forsamlingen om flere måter å unngå omsorgstrøtthet på.
– Veien til omsorg går om en selv, minnet diakonirådgiver Asbjørn Finnbakk om, og mente kirken kunne la seg inspirere av sykehusets gode system med kollegastøtte.
Dikt og toner om håp
Som avslutning på fagdagen ble det holdt en håpskonsert i foajeen, sykehusets pulserende ankomst og møteplass. Leder for ungdomsrådet i Helse Fonna, Elisabeth Kvinnsland sang, lege Ingvild Svåsand spilte fløyte sammen med Kjetil Olai Lundø på bass og Halvor Lillesund ved flygelet.
Det ble en nydelig stund, der vakre toner løftet ettermiddagen for både ansatte, pårørende og pasienter. Anne Birgitte Bødtker Ruus leste «Viljen», Åse-Marie Nesses dikt om håp: «Det går ein stor vilje gjennom verden».
Lederen for ungdomsrådet fortalte om sitt eget møte med sykehusprestene.
– Det er mørke tider når man ligger på et sykehus. Jeg opplevde at presten strakk ut handa til meg og ga håp, sa Elisabeth Kvinnsland før hun sang «Gje meg handa di ven».
– Dette har vært et veldig fint opplegg! Ikke minst jubileumsgudstjenesten. Jeg er utrolig stolt over prestene i Helse Fonna og tror mange har fått et bredere blikk på prestetjenesten etter disse dagene, konstaterte klinikkdirektør Ingvild Kyvik da visitasen var over.
Flere bilder fra visitasen
