Dette er året der julens tradisjoner og kirkelige røtter bør utforskes. Jula 2025 er nemlig en 900-årsjubileums-jul! Troen på Guds og Marias sønn hadde begynt å slå rot i Rogaland da Stavanger bispedømme ble etablert.
Domkirka dateres til år 1125, og vi er stolte av at den vakre katedralen har vært i sammenhengende kirkelig bruk i 900 år. Utallige julesalmer er «avleiret» i de solide veggene der.
Jul var i utgangspunktet festen for solsnu, en skikk knytta til naturens kretsløp. «Yule-tide» heter det i noen engelske julesanger. Vi har beholdt ordet jul, men innholdet handler mer om «Christmas» eller Kristmesse, på norsk.
Fastetida er dele-tid
Ofte er familietradisjoner knytta til måltidene. Mange uker før julehelga blir vi minnet om at ribbe og pinnekjøtt hører jula til. Før ga juledag den første kjøttmiddagen på flere uker. Advent var fastetid. En tradisjon vi godt kan ta vare på er at adventstida blir dele-tid. I seinere år har det vært flere medieoppslag om folk som trosser sjenanse og norske tradisjoner for å inkludere nye i måltidsfellesskapet akkurat til jul. Kan det bli en ny tradisjon?
Feirer dere jul sammen på tvers av generasjoner? La det bli en tradisjon at noen forteller om sine juleminner, kanskje både på godt og vondt. Forskjellene mellom familiemedlemmer og mellom husholdningene i et nabolag kan være store. Julen tåler at vi snakker ærlig om misunnelse, sår og forskjellsbehandling. Jesus ble menneske nettopp fordi Gud bryr seg om mennesker og hvordan vi har det. Jula minner oss også på Jesu kjærlighetsbud om at vi skal elske hverandre.
Lyset finnes
Solsnu-motivet er fremdeles med oss inn i feiringen av Jesu fødsel, han som kalte seg verden lys. Gjennom førjulstida lyser adventskransen stadig sterkere og til høgtida synger vi «Da tenner moder alle lys».
Lys er ikke bare en flamme eller det vi kan slå på med en bryter. Lys er et bilde på det vi trenger når dagene er tunge. Vi trenger hverandre, et vennlig smil, en hjelpsom nabo, at noen deler med oss, og vi trenger håp. Håpssymbolet er et anker. Ankeret har feste i evigheten hos Jesus, som var før alle tider og som ble en av oss.
La tradisjonen om å feire verdens lys fortsette å bringe håp – «midt i den kalde vinter, ved mørke midnatts tid». (Det hev ei rose sprunge, nr. 33 i Norsk salmebok.)
God Kristmesse 2025!
Anne Lise Ådnøy, biskop i Stavanger bispedømme