Da Eli begynte i jobben i Birkeland menighet sa Ivar Braut at etnologi er ikke et fag, men en tilstand! Dette likte Eli godt. Hun er interessert i historie og hvordan vi som kulturbærere både vedlikeholder og endrer tradisjoner.
Da Eli sine barn var små ønsket hun et alternativ til pakkekalenderen. Hver dag ble det hengt opp en liten hjemmelaget stjerne i vinduet slik at det på julaften var en stjernehimmel med 24 stjerner. De kjøpte en fin adventskalender, med 24 små bøker om Maria og Josef sin reise mot Betlehem. I stedet for gaver fikk barna åpne en boks hver lørdag. Der var det lørdagsgodt, men også en liste om hva de skulle gjøre sammen som familie den neste uken. Dette kunne være bakedag, kino eller kaffebesøk.
-Desember er en tid fylt av forventning, men også travelhet og press, sier Eli. De andre barna fikk jo GAVER hver dag. Så det var ikke alltid like enkelt for mammahjertet til Eli å forklare barna sine hvorfor de gjorde det på denne måten. Hun hadde lyst til å gi dem noen tradisjoner, med å fortelle om merkedagene på primstaven, en gammel kalender med spennende merkedager og historier.
Hun forteller om Nilsmesse 6. desember, eller minnedagen for St. Nikolas (Nicolaus) som var biskop i Lilleasia på 300-tallet. Han er kjent for sin godhet, og som sjøfolkenes skytshelgen. Han er også modellen til den amerikanske Santa og den nissen vi kjenner så godt.
Eli har også bodd i Belgia. Der feires Sinter Klaas 6. desember og mange barn får julegaven denne dagen. «Snille barn» får masse godteri og marsipan i strømpene denne dagen – og det blir gjerne frokosten. -Den tradisjonen tok jeg med meg derfra, sier Eli.
Og en uke etter, 13. desember, kommer Luciadagen, som vi kjenner godt. I folketroen og på primstaven er denne dagen også til minne om en annen figur, Lussi, en kvinnelig vette. De mente dette var den lengste natten i året og det ville være farlig å bevege seg ute. Lussi passet på at alt grovarbeidet var gjort i god tid før jul. Ingen kunne heller gjøre noe som gikk i ring, det betydde ulykke. Som for eksempel å røre i en gryte. Da kunne Lussi komme og gjøre ugagn. Dette var en slags kontroll på at alt arbeidet ble gjort innen en viss tid. Denne natten kunne også dyrene i fjøset snakke sammen. De kunne sladre om det som skjedde i bolighuset.
Så kommer Tomasmesse 21. desember. Denne dagen er oppkalt etter tvileren Tomas, han som måtte se og kjenne på sårene til Jesus. Men primstaven sier også at dette er til minne om Tomas brygger. For da skulle ølet være klart. På primstaven er dette vist med en tønne, et kors eller en hånd. Tomas var også en kontrollvette som gikk og sjekket at alt var i orden. Og i Vestfold sa de at hvis ikke all veden var ferdig hugget og lagt denne dagen, så ville Tomas komme og gjøre fra seg på hoggestubben.
-Dette er spennende historier som vi kan ta med oss inn i hverdagen. Det å bære inn ved er også en del av julestria som vi kan være sammen om og glede oss over, sier Eli.
Etter noen år med dårlig samvittighet bestemte Eli seg for å lage en ordentlig julekalender med 24 pakker. Da sa den halvvoksne datteren hennes at dette trengte hun ikke å gjøre! Hun skjønte presset moren hadde hatt opp gjennom årene. Nå som hun nesten var voksen synes hun den spesielle julekalenderen Eli hadde laget i alle år var både lærerik og fin. Og Eli hadde fått frem poenget sitt med at det er kjekt å ha noe å glede seg til i adventstiden.
Tekst: Mona Boge