Bilde: «Les princes des prêtres se consultent» – eller «overprestene rådslår sammen»; maleri av den franske kunstneren James Tissot (1836–1902).
Bibeltekst: Johannes 11,45–53
Kjære menighet, kjære dere som leser dette!
Denne søndagen, 29. mars, skulle vi i Løvstakksiden menighet hatt kveldsgudstjeneste i St. Markus kirke. Konfirmantene skulle være veldig involvert, og vi håpet at både deres foresatte og konfirmanter og foresatte fra våre samarbeidsmenigheter Bønes og Storetveit, sammen med kirkegjengere fra menigheten vår, skulle fylle kirken.
Slik blir det jo ikke. Koronapandemien har endret alt – i våre egne liv, i menigheten, i landet, i verden. Inntil videre er gudstjenester avlyst. Mange menigheter prøver å lage alternativer på nett og i sosiale medier, og NRK sender søndagsgudstjenesten fra Oslo domkirke på radio P1 og fjernsyn NRK2 klokken 11. I Løvstakksiden menighet satser vi på å få gjort noe ekstra på nettet til påske.
Her vil jeg gjerne dele noen tanker, og som vanlig i søndagsgudstjenester og andakter, hilser jeg med apostelen Paulus sine ord:
Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Denne søndagen er den siste i årets fastetid, før vi kommer til palmesøndag om en uke. (Petimeteret i meg klarer ikke å unngå å nevne at påsken begynner 1. påskedag – derav navnet «1. påskedag».) Foreløpig er vi altså fortsatt i forberedelsestiden til påsken. Ennå kan vi se på oss selv med det noe selvkritiske blikk fastetiden innbyr til – prekentekstene i Den norske kirkes gudstjenester i denne tiden inviterer til dét.
Fortellingen fra Johannesevangeliets 11. kapittel (45-53) handler om at de religiøse lederne tok til å legge planer om å drepe Jesus, fordi han begynte å bli farlig for stabiliteten i samfunnet. De fryktet at hans forkynnelse og gode gjerninger ville føre til farlig uro. Og de hadde for så vidt rett. Som vi ser om én uke, palmesøndag, var mange mennesker rede til å følge Jesus og tenke på ham som en mulig konge. Slikt er farlig for dem som vil bevare status quo. (Overprestene i Rådet var også politiske ledere – det var ikke noe skille mellom politisk og religiøst lederskap i Midtøsten for 2000 år siden.)
I hele kristendommens historie har Kirken og de troende lagt vekt på å prøve å være gode samfunnsborgere, og ikke legge seg unødig ut med dem som styrer. Jesus snakket om at hans rike ikke var av denne verden, og kristentroen er i stor grad «åndelig». Men troen er ikke bare åndelig. Troen er også dennesidig. For den som ser på Jesus, ser at så mye av det han sa og gjorde, handlet om og hadde konsekvenser for livet her på jorden: Med sin forkynnelse, sine gjerninger, sin død og oppstandelse, utfordret Jesus til etterfølgelse både i det som gjelder evigheten, og i det som gjelder her og nå. Dette siste kan vi jo ta til oss også i disse dager, da det å være noe for og bry seg om andre mennesker, på den avstand vi skal holde, er en god og gjerning.
I påsken som kommer om to uker, og i dagene før, i den stille uke, skal vi for fullt ta inn alt Jesus gjorde og hva det betyr for oss mennesker, til og med i evigheten. Ennå, mens vi er i fastetiden, er det tid for det selvkritiske blikket, samtidig som vi ser frem mot den store høytiden og gleden som venter.
Med ønske om Guds velsignelse over alle, vennlig hilsen Atle Moe, fungerende sokneprest i Løvstakksiden menighet.