Bilde: Kvinnene ved den tomme graven. Bilde av John Paul Stanley/YoPlace.com, lastet ned fra FreeBibleimages.
Bibeltekst: Hele påskefortellingen kan du lese f.eks. i Markus-evangeliet kapitlene 14–16 eller, sett med et annet blikk, i Johannes-evangeliet deler av kapitlene 12 og 13 og 18–20. Er du på internett, kan du bruke www.bibel.no.
Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Påsken er gledens høytid. Den har vært feiret i nesten 2000 år – gjennom krig, sult, nød, naturkatastrofer, sykdomsepidemier, ja, gjennom alle slags typer elendighet. Og slik har det vært fordi feiringen ikke dreier seg om hvor fint eller fælt mennesker har det til enhver tid, men om at Jesus stod opp igjen fra de døde.
Sant å si er alle søndagsgudstjenester overalt i verden en feiring av Jesu oppstandelse. Han stod opp en søndag, det er derfor vi i kristendommen har søndag som ukentlig helligdag.
Påskehøytiden strekker seg over mer enn en uke: fra palmesøndag til og med 2. påskedag. Ja, i kirkeårssammenheng varer påsketiden helt til Kristi himmelfartsdag og pinse. Mellom palmesøndagens jubel for Jesus mens han rider inn i Jerusalem på et esel, og den tomme graven utenfor bymuren en uke senere, utfolder det seg et veldig drama. Jesus, som hadde vandret rundt med en disippelflokk og levd og lært blant folk i tre år, gikk fra idoldyrking til forakt, henrettelse, begravelse og oppstandelse. Og i tiden mellom død og oppstandelse var han, slik det står fortalt i evangeliene, i dødsriket. Han var altså skikkelig død, og erfarte også det.
Vi vet at mennesket er dødelig. Alle mennesker må dø en eller annen gang. Noen blir gamle, andre dør som barn eller unge voksne. Noen får en fredelig død, noen får en vanskelig. Hvis Jesus fullt ut skulle solidarisere seg med oss mennesker, måtte han også erfare den. Og hvis han skulle forstå hvordan noen mennesker, på ulike vis, lider på forferdelige måter, måtte han erfare det. Hvis han skulle kjenne dødens kulde, måtte han kjenne på den opplevelsen.
Alt som skjedde, hadde en hensikt. Ved å ta all menneskelig synd og skyld og dritt (unnskyld uttrykket) på seg, ordnet Jesus opp i forholdet mellom hellig Gud og alminnelig menneske, én gang for alle. Ved selv å være et ekte menneske som kjente alt menneskelig, kunne han dra oss vanlige mennesker over med seg til gudsriket.
Troen på at Jesus var Guds sønn, identisk med Gud selv, har alltid vært omstridt. Likeledes troen på hans oppstandelse. Allerede i evangelienes påskefortellinger blir motforestillingene presentert. Noen trodde disiplene hadde stjålet liket, noen trodde at Jesus ikke hadde dødd på korset, men bare vært skinndød.
For ikke-troende er det vel to sider ved fortellingen om Jesus som er u-trolig, nemlig at han var Guds sønn, og at han stod opp igjen fra de døde. Og begge deler er jo, mildt sagt, utfordrende. Men i kristendommen tror vi det er sant. Jesus hadde, da han vandret og levde sammen med disiplene og mange andre, snakket om disse tingene. Ingen forstod imidlertid noe av det før alt var, som Jesus sa på korset, fullbrakt.
I nær 2000 år siden det skjedde, har troen på at det er sant, gjort at det har blitt feiret – i det små og jevne i de vanlige søndagsgudstjenestene, i det store og flotte i den årlige påsken. I år blir det ikke feiring i kirkene, ikke her og ikke i andre land, pga. korona-smittefaren. Men troen på Jesus Kristus som den oppståtte frelseren, forsoneren mellom Gud og menneske, gjør at vi feirer, slik det er praktisk mulig, om så bare inne i oss selv, også i denne høytiden.
Med ønske om Guds velsignelse over alle: God høytid! God påske!
Vennlig hilsen Atle Moe
I korte filmsnutter som vi legger ut på nettsiden her, på facebook og youtube, én hver helligdagsmorgen, leser vi hver dags prekentekst. Slik kan du få med deg hele fortellingen, dag for dag.