Bilde: Den oppståtte Jesus møter disiplene ved Tiberiassjøen. Bilde av Arabs for Christ. Lastet ned fra FreeBibleimages.
Prekentekst: Johannesevangeliet 21,1–14.
I en påskequiz som NRK.no publiserte skjærtorsdag, gjaldt det siste av 13 spørsmål hvilket år LP-en med musikken fra musikalen Jesus Christ Superstar utkom. Jeg bommet på dette (fikk 12 av 13 rette 😊), og hadde heller ikke platen, selv om jeg likte musikken. Men jeg husker at jeg så filmen, da den kom hit til Bergen, sammen med venner. Alle likte filmen, men noen av oss var misfornøyd med at musikalen slutter for tidlig. Dvs. den slutter med Jesu død på korset, og tar ikke med det som skjedde videre.
For i henhold til boken musikalen er basert på, altså Bibelen med de fire evangeliene, så tok historien om Jesu liv og død en utrolig vending tre dager etter henrettelsen på korset om fredagen. På søndagen, den første hverdagen i den nye uken, stod Jesus opp fra graven! Dvs. han kom ut av graven, for i henhold til gravskikkene der og da, var graven hugget ut i fjell, og stengt av en stor stein. Ryktet om det forsvunne liket spredde seg raskt, og noen av Jesu motstandere forklarte det med at liket var stjålet av hans tilhengere.
Men disiplene og mange andre opplevde å møte igjen, å snakke og å spise med Jesus. Han som var død, var altså levende igjen. Han hadde snakket om dette før henrettelsen, men disiplene hadde ikke skjønt det. Sant å si skjønte de ikke så veldig mye av det da de møtte den oppståtte Jesus heller. De var mer preget av ærefrykt for Jesus, og av frykt for hele situasjonen.
Disiplene og andre av Jesu tilhengere holdt sammen etter henrettelsen. Det de hadde satset på, ved bokstavelig talt å følge Jesus i flere år, var falt i grus. De trodde fortsatt på ham som en gudsmann, men tilsynelatende hadde jo det hele endt i et grusomt nederlag, en forferdelig fiasko. Evangelisten Johannes forteller i denne søndagens prekentekst at sju av disiplene var samlet ved Tiberiassjøen (= Genesaretsjøen og Galileasjøen), der de dro ut for å fiske. (Flere av dem hadde vært fiskere før de ble disipler.) Ved stranden traff de Jesus, og de snakket og spiste sammen.
Troen på Jesus som identisk med selveste Gud selv, som en som var død og ble levende, som en som fortsatt lever i en dimensjon vi mennesker på jorden bare har hørt snakk om, og som bryr seg om alle oss milliarder som fyller klodens historie – den troen har alltid vært u-trolig og kontroversiell. Og den var ikke mindre utrolig for menneskene på Jesu tid. Til å begynne med var tilhengerne redde og usikre, og møtene med Jesus var ikke avklarende. Men etter hvert skjedde det noe: De fikk hjelp, og mot. De visste det ikke i dagene etter påsken, men da pinsen kom, kom også Den hellige ånd, og så begynte det store prosjektet det var – og er – å bygge den kristne troen og den kristne kirken i verden.
Mange mennesker tror og tenker, som skaperne av Jesus Christ Superstar, at historien om Jesus endte da han døde på korset den første langfredagen. Men den kristne fortellingen om Jesus inkluderer oppstandelsen. Kristentroen inkluderer også at Jesus lever i dag, og at alle mennesker som er åpne for det, kan møte ham. Noen har overnaturlige erfaringer med det. For de fleste av oss er møtet stillferdig og hverdagslig, via de vitnesbyrd de første kristne har formidlet i bibelfortellingene.
Sang: De trodde at Jesus var borte
1 De trodde at Jesus var borte,
De trodde at Jesus var død.
Da kom han på stranden en morgen
som lyste rød.
2 Han stod midt iblant dem som alltid.
Et bål lyste opp med sin glød.
Han lot dem få fisker i garnet
og gav dem brød.
3 Tro ikke at Jesus er borte,
Tro ikke at Jesus er død.
Han lever og gir oss å spise
av livets brød.