Bilde: Jesus den gode hyrde, laget av Good News Productions International og College Press Publishing, lastet ned fra FreeBibleimages.
Hovedteksten, prekenteksten i Den norske kirkes gudstjenester på den 3. søndagen i påsketiden dette året, er hentet fra Johannes-evangeliets 10. kapittel, versene 11–18. Selv om vi fortsatt er i påsketiden, handler bibelhistorien om noe som skjedde i god tid før påsken, nemlig at Jesus snakker om seg selv som den gode gjeteren, den gode hyrden.
På Jesu tid var det vanlig at dyr som ble sendt på beite i utmarken, ble passet på av gjetere. Dette kunne være en slags første jobb for gutter, eller det kunne være et vanlig yrke for voksne menn. Som i alle yrker var det selvsagt forskjell fra den ene til den andre hvor engasjert han var i jobben, ja, forskjell på hvor dyktige de var.
Jesus omtaler seg selv som en god gjeter, en som til og med er villig til å ofre livet for dyrene. Akkurat dét overgikk det som ble forventet. Ingen regnet med at en gjeter skulle gi livet for å redde en sau eller to, heller ikke en hel flokk. Nå snakker ikke Jesus om seg selv som saue-gjeter, men som «menneske-gjeter». Og for å ta vare på og beskytte menneskene han har ansvar for, er Jesus altså villig til å gi sitt eget liv. Han understreker at han gjør det aldeles frivillig, det skjer ikke under tvang.
Den gangen Jesus snakket om dette, ga det ingen mening for disiplene og de andre som hørte ham. Men etter påsken, etter at Jesus hadde dødd og stått opp igjen for å forsone mennesker og Gud, så ble det han hadde sagt mer begripelig. Akkurat det at han måtte dø for å gjøre dette, det er rart for oss – det virker, mildt sagt, unødig strengt. Men i Midtøsten for 2000 år siden var dødsstraff vanlig for mange lovbrudd, så folk fleste tok nok den, dvs. de syntes nok det var rimelig at hvis mye synd og skyld skulle gjøres opp mellom mennesker og Gud, så måtte noen dø. Så på en måte var det ikke det at Jesus døde for menneskenes skyld som var det mest oppsiktsvekkende. Det virkelig oppsiktsvekkende var – selvsagt! – at han stod opp igjen.
Den kristne troen er at Jesus, ved å bli levende igjen etter å ha vært død, én gang for alle overvant dødens makt, og det til nytte og glede for alle mennesker. Da Jesus hadde tatt all verdens og alle menneskers synder på seg, og tatt straffen for det, (og som sagt: dødsstraff for alvorlige lovbrudd var vanlig og ble oppfattet som rett og rimelig,) da ble saken avgjort. Alle mennesker som har lyst til å slutte seg til den «avtalen» med Gud, får ta del i den. En slutter seg til avtalen, en gir opp å prøve å gjøre seg rettferdig overfor Gud på egen hånd, men tar imot Guds tilbud, formidlet av Jesus, gjort av ham – i hans død, og fremfor alt i hans overvinnelse av dødens makt.
Det er mye i kristentroen som er mer eller mindre merkelig, og dette er vel det merkeligste av alt – og sikkert også det mest u-trolige. Tenk at det er så enkelt? Men kristentroen er så enkel. Gud gir oss en mulighet, og vi mennesker får ta imot! Dét er påskens budskap.
For øvrig så er det slik at påsken varer helt til pinse. Og enda mer: Hver søndag er som en påskedag, for hver søndag feirer vi i kristendommen at Jesus stod opp igjen fra graven.
Så er altså situasjonen slik at vi for tiden, pga. smittefaren ved koronaviruset, ikke fysisk kan samles til gudstjenester i kirkene våre. Men på NRK radio er det gudstjeneste, og så kan vi, alene eller sammen med dem som vi også i denne tiden omgås, ta del i et stort og godt gudstjenestefellesskap, og tenke på at i hver avkrok av verden blir Jesu seier over døden, på mange vis, feiret også denne søndagen.
Fortsatt god påske!
Med ønske om Guds velsignelse over alle, vennlig hilsen Atle Moe,
fungerende sokneprest i Løvstakksiden menighet.
-
Er du interessert i mer om hvorfor Jesus måtte straffes med døden? Sjekk saken «Påskeglede» i siste påskenummeret av menighetsbladet.
-
Om du har lyst å slå av en prat eller det er noe du har på hjertet og vil dele, er du velkommen til å ta kontakt med fungerende sokneprest Atle Moe eller diakonimedarbeider Vigdis Juliussen (se kontaktinformasjon under).