Bilde: Pentecost: True Spiritual Unity and Fellowship in The Holy Spirit, maleri med vannfarger og fargeblyant av kunstneren Rebecca Brogan, nedlastet fra jtbarts.com.
Bibeltekst Johannes 20,19–23:
Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
Pinsen er den høytiden som flest har vanskeligheter med å fortelle hva vi feirer.
Samtidig er det en høytid med ekstra fridager og gjerne etterlengtet solvarme.
Pinse handler om triste, redde og skremte disipler som gjemte seg bak stengte dører. Helten deres var død – eller var han det? I pinsen skjer det noe som forvandler dem til modige og tydelige vitner om Jesus. De ble forvandlet fordi de fikk Den hellige ånd. Det var Jesus som gav dem sin ånd.
I dagen tekst leser vi at Jesus kommer til dem gjennom stengte dører og hilser dem med fred. De blir glade. Men det er først på pinsedagen, da alle er samlet, at tunger som av ild viser seg for dem. Den dagen leser vi at de alle ble fylt av Den hellige ånd. Den dagen hørte folk fra ulike folkeslag disiplene tale om Guds storverk på sitt eget tungespråk. Det står ikke at de resten av livet talte mange språk, men den dagen gav Gud dem evne til å fortelle om Guds godhet så alle kunne skjønne.
Pinse er et uttrykk for Guds nærhet. Den hellige ånd er Guds kraft som gir liv til kirken. Med kirken tenker en da på alle som er kristne. Det er ikke kirkehusene vi feirer, men at 2000 år etter Jesu død og oppstandelse er det fortsatt kristne over hele verden.
«Guds menighet er jordens største under», heter det i en salme. Det er godt å komme sammen. Flere av oss har kjent på savnet av å gå i kirken eller møte flere kristne og være sammen i bønn og sang. Det er på en måte litt rart, men det varmer, inspirerer og gir styrke å komme sammen med andre kristne.
«Måne og sol» er en mye brukt barnesang. Den er på en måte en syngende trosbekjennelse. Den står i salmeboka på nr 240. Det siste verset lyder:
Ånden vår trøst, levende varm,
og hellig og sterk, taler om Gud,
bærer oss frem dag etter dag.
Herren vår Gud vil vi takke.
God pinse!