Søndagens prekentekst er hentet fra Matteusevangeliet 24,14-30:
For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin. Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent - hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands.
Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem. Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: «Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til!» Hans herre sa til ham: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!» Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: «Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til!» Og hans herre sa til ham: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!»
Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.» Men hans herre svarte og sa til ham: «Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene. For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.»
Dette er en lignelse Jesus fortalte. Mannen som skal reise utenlands er et bilde på Jesus som snart skal forlate disiplene og dø. Nå skal de fortsette uten at han er synlig til stede.
En av tjenerne i lignelsen var redd sjefen sin. Er det derfor han blir passiv? Hvis jeg blir pålagt en oppgave og er redd for å feile, prøver jeg å gjøre det som virker tryggest. Hver og en av tjenerne ble betrodd oppgaver som sjefen mente de var i stand til å gjøre. En talent tilsvarte 6000 dagslønner, så for oss er det omtrent 7,5 millioner kroner eller mer. Det er mye penger for mange av oss. Men redsel og usikkerhet på egne evner og andres reaksjoner kan gjøre oss passive. Etterpå får han høre at han er både ond og lat. Var han det? Selv sier han at han var redd og ikke våget å gjøre noe med pengene.
Jesus levde i et annet samfunn enn oss, så jeg synes ikke det er så enkelt å skjønne hva han mener å formidle. Jeg synes også denne sjefen virker veldig streng. Men alle tjenerne ble betrodd penger og en oppgaver de kunne klare.
Det å være helt passiv var uakseptabelt. Han kunne i det minste bedt om hjelp fra andre. Det å være selvstendig og klok, betyr ikke at en skal klare alt selv. Det rommer at når en skjønner at denne oppgaven klarer jeg ikke alene, så ber man om hjelp. I andre situasjoner gjør en gjerne det. Det er ikke feigt, men smart å gå til lege eller ringe rørleggeren, alt etter som hva problemet er.
I misjonsbefalingen (Matteus 28,18-20) betror Jesus oss en oppgave:
Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Han er med oss, og uten Ham har vi grunn til å føle oss redde og maktesløse. Men når Gud kaller oss til en oppgave, så er det fordi han mener vi er den han trenger til dette.
Hvordan kan vi vite om det er Gud som kaller meg? Gud trenger oss alle. Får du en innskytelse; skal jeg si noe vennlig til en nabo, skal jeg gå til kirken, skal jeg tilby å hjelpe? Du kan be over det og kanskje kjenner du på at dette vil jeg gjøre.
Barnesanger kan ofte lære og inspirerer oss voksne også, som i strofene «Bygge Guds rike, bygge Guds rike, bygge Guds rike her på jord. Mamma kom og hjelp oss, pappa kom og hjelp oss».