Lørdag 27. mai markerer kirkene pinseaften ved å la klokkene kime mellom klokken 17:00 til 18:00. Pinsen blir ofte kalt for kirkens fødselsdag, da det var i disse dagene Den hellige ånd kom til disiplene:
Det nye testamentet i Bibelen forteller at Jesus sto opp fra de døde, og var sammen med disiplene en tid. Men så forlot han dem og fór opp til himmelen. Disiplene var rådville og visste ikke hva de skulle gjøre. Noen dager senere var de samlet for å feire den jødiske pinsefesten.
Da kom Den hellige ånd kom til dem, og de ble i stand til å forstå og tale alle mulige språk. Dette minnes vi når vi feirer pinse femti dager etter 1. påskedag.
I Bibelens fortelling om pinsen leser vi at folk opplevde Den hellige ånd som ild: Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
Etter at dette hadde skjedd gikk disiplene ut i verden for å forkynne budskapet om at Kristus var stått opp fra de døde. De første kristne menighetene hadde sitt utspring fra dette. Derfor kalles pinsedagen ofte for kirkens fødselsdag. På denne måten er også pinsen en påminnelse om at kirken er verdensvid.