Desember måned er vel den måneden i året med størst tetthet av arrangementer, konserter og samlinger av ulikt slag. Så det finnes utallige muligheter for å oppsøke fellesskap og kunne oppleve fine ting sammen med andre mennesker. Men for noen, og kanskje for altfor mange, kan det være lettere sagt enn gjort. Det blir ikke nødvendigvis et godt fellesskap eller en god opplevelse gjennom å samle folk under samme tak en stund. Det krever noe av oss alle i måten vi møter hverandre på, og at den enkelte kan kjenne at her er man velkommen som den man er.
Samtidig tror jeg også at det finnes for mange mennesker som ikke finner det gode fellesskapet, og at desember derfor blir en måned der kontraster mellom ideal og virkelighet kan kjennes ekstra sår. Jeg ønsker og tror at vi som menighet og enkeltpersoner i menigheten kan gjøre en forskjell. Her får vi svare for oss selv i våre hverdager, men som menighet ønsker vi å invitere til konserter og gudstjenester og andre samlinger som kan kjennes godt for dem som kommer. Og at man kan komme som den man er, med sin historie og i sin livssituasjon, og kjenne at det er rom for oss alle i benken, rundt bordet, eller i et av de mange møter som skjer i og rundt kirken vår.
I advent forbereder vi oss til han som skal komme. Han som vi nok en gang skal få feire i julen. Han som ønsker velkommen til det store fellesskapet med seg, og at ingen skal hindres fra det. Og når jeg så utover en fullsatt menighetssal sist søndag, med små og store som smilte og hadde det fint – da kjente jeg på at slik vil vi ha det sammen.
Velkommen skal vi alle være til gode opplevelser i advent og jul.