Draumkvææ Draumkvedet
Moltke Moes restitusjon fra 1890-årene, Ordforklaringer
basert på flere oppskrifter
- Visionens ramme (1-6)
- Vi'du me lye, eg kvea kan
um einkvan nytan drengjen, en eller annen dugende kar
alt um'n Olav Åsteson,
som heve sovi so lengji.
- Han la seg ne um joleaftan,
sterkan svevnen fekk,
vakna 'kji fyrr um trettandagjen,
då folkkji at kjyrkjun gjekk.
Å de va Olav Åsteson,
som heve sovi so lengji.
- Han la seg ne um joleaftan,
no hev 'n sovi so lengji,
vakna 'kje fyrr um trettandedagjen,
då fuglane skoke vengjir. riste på
Å de etc.
- Han vakna 'kji fyrr um
trettandedagjen,
då soli rann i lie,
då sala han ut flotan folen, rask, snar
han ville at kyrkjun rie.
Å de etc.
- Presten stend'e fyr altari
å les upp lestine lange, de hellige tekstene
Olav set seg i kyrkjedynni
å tel'e draumane mange. forteller
Å de etc.
- Gamle menner og unge
dei gjev'e etti gaum'e, oppmerksomhet
mæ han Olav Åsteson
tel'e sine draume.
Å de etc.
- Visionærens indledning (7-15)
- Eg la me ne um joleaftan,
sterkan svevnen fekk,
vakna 'kji fyrr um trettandagjen,
då fokkji at kjyrkjun gjekk.
For månen skin'e,
å vegjine fadde so vie.
- Eg hev vori meg upp mæ sky
å neatt mæ havi svarte;
den som vi'mit fotspor fydde, gjøre samme reisen
lær 'kji av bliom hjarta.
For etc.
- Eg hev vori meg upp mæ sky
å ne mæ havsens grunni;
den som vi' mit fotspor fydde,
lær 'kji av bliom munni. dativform av blid
For etc.
- Eg hev vori meg upp mæ sky
å neatt på svarte dikji. hengemyr, sølehull
eg hev set at heite helvite
å ein dell av himmerikji.
For etc.
- Eg hev fari ivi vigde vatne elva i dødsriket
å ivi jupe dalar;
høyrer vatn, å ser de inkji,
undi jori so mune de fara.
For ete.
- Eg æ so trøytt å færemo, trøtt av reisen
å inna so mune eg brenne;
eg høyrer vatn, å fær de inkji,
undi jori so mune de renne.
For etc.
- Inkji neggja soten min, svart hest, her: helhesten
inkje gjødde min hund'e,
inkji gol dei ottefuglan: morgenfuglene
de tottest meg vera under.
For etc.
- Eg va meg i auromheimi den andre verden
i mange nettar å trå, langvarig, som går langsomt
de veit gud i himerik,
hossi mang ei nau eg såg.
For etc.
- Eg kan noko av kvòrjom, hver og en
derfy tikjest eg fro, vis, kunnskapsrik
eg va 1ònge i mòli mòka,
ha eg tott den dauen go.
For etc.
III. Færden til Dødsriket (16-23)
- Fysste eg va i uteksti, avledning av extasis + exitus
eg va lònge i mòlli mòka, (vanlige begrep i visjonsdiktninga
sund'e gjekk mi skarlakskåpe om sjelen som forlater legemet)
å neglan av kvòr min fot.
For etc.
- So va eg meg uteksti
igjenom den tynnyr-ring; tornekratt, tornemo
sund'e gjekk mi skarlakskåpe
å nevlan av kvòr min fing.
For etc.
17a. Eg sleit sund'e, mi skarlakskåpe,
i tynnyr-ringjen meg rispa;
so kjem dei fram smådrengjine
å mine fingane felsa.
For etc.
17b. Eg sleit sunde mi skarlakskåpe
igjenom den tynnyrmog'e;
fram kjem adde smaadrengjine,
dei helt undi kvar min fot'e.
- Kjem eg meg at gjaddarbrui,
ho heng'e so hågt i vindi; i lufta
ho æ òdd me guri slegji hele
å saum i kvòrjom tindi.
For etc.
- Ormen høgg'e, å bikkja bite,
å stuten stend midte på leii:
tri æ tingji på Gjaddarbrui, her: skapning, vette
å adde æ gramme a vreie.
For etc.
- Bikkja bit, å ormen sting,
å stuten stend å stangar –
de slepp ingjen ivi Gjaddarbrui
som fedder domane vrange.
For etc.
- Eg hev gjengi Gjaddarbrui,
ho æ både bratt og lei;
vassa so hev gd ei Våsemyran,
no æ eg kvitt’e dei.
For etc.
- Va’i so hev eg dei Våsemyran,
Der hev ‘kje sta’i me grunn; jeg fant ikke fast grunn noe sted
no hev eg gjengji Gjaddarbrui
mæ rapa mòll i munn. med gravjord i munnen – som død mann
For etc.
- Eg hev gjengji Gjaddarbrui,
å der va krokane på, mothake
men eg totte tyngre dei Gaglemyran,
gud bære den dei skò gå!
For etc.
- Færden i Dødsriget 1 (24-28)
- So kom eg meg at vòtno dei, de vannene
der isane brunne blå, " der isane brann svarte" – der det på
gud skaut dei i hugjen min: samme tid var isende kaldt og kokende
eg vende meg derifrå. hett
For etc.
- Eg va meg i auromheimi,
ingjen der eg kjende,
berre ho sæle gumor mi
mæ raue gull paa hendi, med raude gull på hende – med gullringer
For etc. på fingrene
- Surne fòr ivi Grimaråsen
å surne ivi skålestrònd,
men dei som får ivi Gjaddarhylen,
dei kòme våte fram
For etc.
- Så tok eg av på vetterstig vinterveien
alt på min høgre hònd;
der såg eg meg ti paradis,
de lyser ivi vene lònd.
For etc.
- Der såg eg att'e gumor mi;
meg mune 'kji bet'e gange: det gikk meg ikke bedre enn at ...
«Reis du deg ti brokksvalin,
der skò domen stande.»
For etc.
- Den foreløpige dom (29-37)
- Kjem eg meg at pilegrimskyrkjun, = Brokksvaline
der va meg ingjen mann kjend'e,
berre ho goe gumor mi
mæ raue gull på hendi
I brokksvalin
der skò domen stande.
- Der kom færi noranti,
å den rei no so kvasst;
fyri rei Grutte gråskjeggji = djevelen
alt mæ sit store brass. sverm, følge
I etc.
- Der kom færi noranti,
de totte eg vera vesst;
fyri rei Grutte gråskjeggji,
han rei på svartan hest.
I etc.
- Der kom færi sunnanti,
de tottest meg vera best;
fyri rei sankte såle-Mikkjel. "sjele-Mikael" = erkeengelen Mikael
han rei på kvitan hest. som etter katolsk tro tar imot sjelen
I etc. når den forlater kroppen
- De kom færi sunnanti,
å den rei no so tvist; stille
fyri rei sankte såle-Mikkjel
næste Jesum Krist.
I etc.
- Der kom færi sunnanti,
ho tottest meg vera trå,
fyri rei sankte såle-Mikkjel,
å luren undi armen låg.
I etc.
- De va sankte såle-Mikkjel,
han blæs i luren lange:
«Å no skò adde såline
fram fy domen gange!»
I etc.
- Men då skolv dei synde-såline,
som ospelauv fy vinde,
å kvòr den, kvòr den sål der va,
ho gret fy syndine sine.
I etc.
- De va sankte såle-Mikkjel,
han vog i skålevikt;
so vog han adde synde-såline
burt ti Jesum Krist.
I etc.
- Færden i dødsriket II (38-45)
(Onde gjerningers løn)
- Eg såg meg einom drengjen,
de fysste eg vart ve,
liten småsvein bar han 'ti fangji
å gjekk i jori ti knes.
I etc.
- Kjem eg meg at manni dei,
kåpa den va bly:
hass arme sål i dessum heimi i denne verden
va trong i dyre ti.
I etc.
- Kjem eg meg at mònno dei,
dei bar på gloande jor:
gud nåe dei fatike såline
som flutte deildir i skog! merkestein
I etc.
- Kjem eg meg at bònno dei, de barna
dei støje so hågt på glo: stod
gud nåe de synduge såline,
ha banne burt far å mor! forbanne
I etc.
- Kjem eg meg at pòdda å òrmen,
dei hòggje kvòrare mæ tanni:
de va synduge synskjini
som hae kvòrare banna.
I etc.
- Der møtte eg dei òrmane tvei, to
dei bite kvòrare i spori:
de va dei synduge syskjenbònni
som gifte kvòrare på jori.
I etc.
- Kjem eg meg at Syslehusi, straffestedet for trolldom
der va trollkjeringan inne:
dei sto kjinna i raue bloi,
de va so tung ei vinne. arbeid
I etc.
- Der æ heitt i helvite,
heitar hell nokon hyggje: tenke
der hengde dei 'pivi ein tjyrukjetill tjærekjele
å brytja ne-i ein presterygg'e. skjære opp kjøtt til koking
I etc.
VII. Gode gjerningers løn (46-51)
- Sæl æ den i føisheimen her i verden, mens man lever
fatike gjev'e sko:
han tar inkji berrføtt gange
på kvasse heklemog.
Tunga talar,
å sanning svarar på domedag.
- Sæl æ den i føisheimen
fatike gjeve ku:
han tar inkji sumlug gange svimmel
på håge Gjaddarbru.
Tunga etc.
- Sæl æ den i føisheimen
fatike gjev'e brau:
han tar inkji ræast i auromheimi
fy hòrske hundegau. harsk gjøing
Tunga etc.
- Sæl æ den i føisheimen
fatike gjev'e kònn:
han tar inkji ræast på Gjaddarbrui
fy kvasse stutehònn.
Tunga etc.
- Sæl æ den i føisheimen
fatike gjeve mat:
han tar inkji ræast i auromheimi
anten fyr hæ-i hell hat. spott
Tunga etc.
- Sæl æ den i føisheimen
fatike gjeve klæ-i:
han tar inkji ræast i auromheimi
fyr håge kjellar-bræ-o. trolig de store isbreene som er
Tunga etc. omtalt i strofe 24
VIII. Slutning (52)
- Gamle mennar å unge
dei gjev'e etti gaume;
de va han Olav Åsteson,
no hev 'en tålt sine draume.