Draumkvedet med Multa Paucis

Draumkvedet -vårt lands største og mest myteomspunne visjonsdikt- er en folkevise og -ballade med rundt 50 vers. Diktet forteller historien om Olav Åsteson som la seg ned for å sove på julaften og sov i tretten dager og netter. Mens han sover har han voldsomme drømmesyn om endetiden og om sjelenes reise etter døden. Når han våkner rir han av gårde til kirken for å fortelle om det han hadde hatt mens han sov. Etter gammel tro måtte sjelen gjøre en lang reise etter døden. Olav Åsteson gjorde denne reisen i levende live.

Ved denne konserten inviterer vi til å høre koret Multa Paucis sin helt spesiell versjon og tolkning av diktet og musikken. Gjennom konserten vil publikum også bli presentert for et utvalg andre melodier og religiøse folketoner som setter Draumkvedet i perspektiv, og kanskje åpner for ny ettertanke. I tillegg til Multa Paucis medvirker Vegar Vårdal (feler) og korets kunstneriske leder og dirigent, Mikael Ringstad Hedne.

 

Billetter koster 300,- kr og kan kjøpes på www.ticketco.no eller ved inngangen.

 

Om utøverne:

Multa Paucis (lat. «å si mye med lite») er et prisvinnende damekor stiftet av dirigent og kunstnerisk leder Mikael Ringstad Hedne i 2008. Koret har de senere år gjort seg bemerket for sine fremførelser av norsk folkemusikk, og er i dag en spydspiss for fremførelser av vokal folkemusikk i kor. Deres tilnærming til folkemusikken er dypt forankret i kvedartradisjonen. Koret blir også trukket frem som det nærmeste vi kommer et «kvedarkor» i Norge. Multa Paucis har gitt ut to album – «Ved myrke midnattstid» og «Iris», og ble for det førstnevnte nominert til Folkelarmprisen i kategorien Åpen klasse.

 

Vegar Vårdal har mer enn 25 års erfaring som utøver så vel som pedagog, og har de siste årene også markert seg som arrangør, komponist og produsent. Vegar er bosatt i Vågå i Gudbrandsdalen, men har hele Norge og verden som arbeidssted. Han spiller både vanlig fele og hardingfele, med utdanning fra Norges Musikkhøgskole. Vegar karakteriseres som en energisk, leken og allsidig musiker – og beveger seg over et bredt spekter av sjangere. I 2020 fikk Vegar Hilmarprisen, og ble også kåret til Årets folkemusiker.

 

Mikael Ringstad Hedne er kordirigent og folkesanger. Han studerte korledelse med Grete Pedersen og Maria Gamborg Helbekkmo og sang med Berit Opheim, Odd Nordstoga, Ståle Ytterli og Unni Løvlid. Med Multa Paucis har Hedne fått flere gode plasseringer i både nasjonale og internasjonale konkurranser. Hedne er også en mye brukt instruktør for kor som arbeider med folkemusikk og som ønsker å gå dypere inn i sjangeren. Han er uredd i utforskingen av nye uttrykk, og har sammen med Multa Paucis tatt kor-folkesangen ett steg videre. 

 

Draumkvedet i restitusjon etter Moltke Moe og Berit Opheim

1.

Vil du meg lyda, eg kveda kan

Om einkvan nytan drengjen,

Alt om han Olav Åsteson

Som heve sovi så lengje

Å det var Olav Åsteson, som heve sovi så lengje

 

2.

Han la seg ned om joleftan,

Og sterkan svevnen fekk,

Vakna`kje før om trettandagjen

Då folkje åt kyrkjun gjekk

 

3.

Han la seg ned om joleftan,

No hev han sovi så lengje,

Vakna`kje før om trettandagjen

Då fuglane skokje vengje

 

4.

Han vakna`kje før om trettandagjen,

Då soli rann i lie,

Då sala han ut fljotan folen,

Han ville åt kyrkjun ride

 

5.

Presten stende fe altaret

Og les upp lestine lange,

Olav set seg i kyrkjedynni

Og tele draumane mange

 

6.

Gamle mennar og unge

Dei gjeve attegaume,

Alt med han Olav Åsteson

No tele sine draume

Å det va Olav Åsteson, som heve sovi så lengje

 

Når eg står her på dei høge nutar

Ser på alt det vene Gud hev gjort

Er det som mitt hjarte ned seg lutar

Ned for Han som eig alt smått og stort

 

Nedi dalen samlast dei til kyrkja

Kyrkjeklokka kallar liksom kom@

Presten talar der med all sin styrke

Om Guds makt og om hans herlegdom

 

7.

Eg la meg ned om joleftan,

Sterkan svevnen fekk

Vakna`kje før om trettandagjen

Då folkje åt kyrkjun gjekk

Månen skine, og vegjine falle so vide

 

8.

Eg hev vori meg oppmed sky,

Og nedatt med havsens bunni,

Den som vil mitt fotspor fylgje

Han lær`kje av blidom munni

 

9.

Eg hev vori meg oppmed sky,

Og nedatt med havet svarte,

Den som vil mitt fotspor fylgje

Han lær`kje av blidom hjarte

 

10.

Tidi hev fari fort fe meg,

Eg hev vori så vide,

Eg hev sett åt heite helveti

Og ein del av Himmerikje

 

11.

Eg hev fari ivi vigde vatnet,

Og ivi djupe dalar,

Høyrer vatn og ser det inkje,

Under jordi så mune det fara

 

12.

Eg er så trøytt og ferdamo

Og inna så munne eg brenne,

Eg høyrer vatn og fær det inkje,

Under jordi så mune det renne

 

13.

Inkje knegga soten min,

og inkje gjøydde min hund`e

Inkje gol dei ottefuglan,

Det tottest meg vera underleg

 

14.

Eg var meg i auromheime,

I mange nettar og trå,

Det veit Gud i Himmerik

Hossi mang`ei naud eg såg

 

15.

Eg kan noko av kvorjum

Derfe tikjest eg fro,

Eg va longe i moli moka,

Ha eg tott den dauden god

Månen skine og vegjine falle så vide

 

16.

Fysste va eg i uteksti

Eg for ivi tunnur mog,

Sunde gjekk mi skarlagskåpe

Og neglan av kvor min fot

Månen skine og vegjine falle så vide

 

17.

Så va eg meg i uteksti

I gjennom den tynnurring

Sunde gjekk mi skarlagskåpe

Og neglan av kvor min fing

 

18.

Eg sleit sund`e mi skarlagskåpe,

I tynnyringjen meg rispa,

Kjem dei fram smådrengjine

Og mine fingane fesla

 

19.

Kjem eg meg åt Gjallarbrui,

Ho henge så hågt i vind`e,

Ho er all med gullet slegji,

Og saum etter kvorjum tinde

 

20.

Eg hev fari Gjallarbrui,

Ho henge så hågt i vinde,

Gullet æ ette straumo lagt,

Og saum ette kvorjum tinde

 

21.

Eg hev gjengji Gjallarbrui,

Ho æ ikkje god å gange,

Bikkja bite og ormen stinge,

Og stuten stend og stangar

 

22.

Bikkja bite og ormen stinge

Og stuten stend og stangar,

Det slepp ingjen ivi Gjallarbrui

Som feller domane vrange

 

23.

Eg hev gjenge Gjallarbrui,

Ho æ både kvass og lei,

Vassa så hev eg dei Våsemyran,

No æ eg kvitte dei

 

24.

Eg hev gjengi Gjallarbrui,

Og der var krokane på,

Men eg totte tyngre dei Gaglemyran,

Gud bære den dei sko gå

Månen skine og vegjine falle så vide

 

 

Jesus, styr du mine tankar,

Jesus, lei meg med di hand,

så kvar eg i verda vankar,

eit Guds barn eg vera kan,

så kvar stund du meg vil gjeva,

eg kan kvila i din famn!

Lat meg Gud til ære leva

og så døy i Jesu namn.

 

25.

Så kom eg meg åt votno dei,

Der isane brunne blå

Gud skaut det i hugjen min,

Eg vende meg derifrå

Månen skine og vegjine falle så vide

 

26.

Eg var meg i auromheime,

Ingjen der eg kjende,

Berre ho sæle Gudmor mi,

Med raude gull på hende

 

27.

Så tok eg av på vetterstig,

Alt på mi høgre hånd,

Der såg eg meg te Paradis,

Det lyser ivi vene lånd

 

28.

Der såg eg atte Gudmor mi,

Meg mun`kje betre gange,

Reis du deg te Brokksvalin,

Der sko domen stande

Fe måne skine og vegjine falle så vide

 

29.

Kjem eg meg åt Pilgrimskyrkjun,

Der var meg ingjen mann god,

Berre ho sæle gudmor mi,

Ho gav meg nye sko

I Brokksvalin, der sko domen stande

 

30.

Kjem eg meg åt monno dei,

Dei bar på glodande jord,

Gud nåde dei synduge såline,

Som flytte deilder i skog

 

31.

Kjem eg meg åt bonno dei,

Dei stoge så høgt på glo`,

Gud nåde dei synduge såline,

Ha banna bort far og mor

 

32.

Kjem e meg åt syslehuset,

Der var trollkjerringan` inne

Dei stod kinna i raude blodet,

Det var så tung ei vinne

 

33.

Det er heitt i helveti,

Heitar hell nokon hyggje,

Der hengde dei oppivi ein tjørukjetil,

Og brytja ned ein styggjingsryggje

I Brokksvalin, der sko domen stande

 

For Guds folk står en hvile tilbake

I himmelens salige hjem.

Bak trengselens skyfulle dage

En rolighet venter på dem.

 

De ofte er bange i striden

Ja, titt som et ristende løv

Thi, troen så ofte er liten

Og ret sjelden de glede seg tør

 

 

34.

Der kom ferdi nordantil,

Og den reid no så kvasst,

Fyri reid Grutte Gråskjeggji,

Alt med sitt store brass

I Brokksvalin, der sko domen stande

 

35.

Der kom ferdi nordantil,

Den tottest meg vera verst,

Fyri reid Grutte Gråskjeggji,

Han reid på svartan hest

 

36.

Der kom ferdi sunnantil,

Det tottest meg vera best,

Fyri reid Sankte såle-Mikkjel,

Han reid på kvitan hest

 

37.

Der kom ferdi sunnantil,

Og den reid no så tvist,

Fyri reid Sankte såle-Mikkjel,

Neste Jesum Krist

 

38.

Det var Sankte såle-Mikkjel,

Han bles i luren den lange,

Og no skal alle såline,

Fram for domen stande

 

39.

Men då skolv alle synde-såline

Som ospelauv fe vinde,

Og kvor den, kvor den sål der va,

Ho gret fe syndine sine

 

40.

Det va Sankte Såle-Mikkjel

Han vog i skålevikt,

Så vog han alle (synde)-såline

Burt te Jesum Krist

I Brokksvalin, der sko domen stande

 

O magnum mysterium et admirabile sacramentum,

ut animalia viderent Dominum natum jacentem in praesepio.

Beata Virgo Maria, cujus viscera meruerunt portare Christum Dominum.

Domine, audivi auditum tuum et timui: consideravi opera tua,

et expavi: in medio duorum animalium.

 

41.

Sæl er den i fødesheimen

Fatige gjeve sko,

Han tarv inkje berrføtt gange

På kvasse heklemo

Tunga talar - og sanning svarar på domedag

 

42.

Sæl er den i fødesheimen

Fatige gjeve ku,

Han tarv inkje sumlug gange

På håge Gjallarbru

 

43.

Sæl er den i fødesheimen

Fatige gjeve brau,

Han tarv inkje reddast i auromheime

Fe horske hundegau

 

44.

Sæl er den i fødesheimen

Fatige gjeve konn,

Han tarv inkje reddast på Gjallarbrui

Fe kvasse stutehonn

 

45.

Sæl er den i fødesheimen

Fatige gjeve mat,

Han tarv inkje reddast i auromheime

Anten fe hædi hell hat

 

46.

Sæl er den i fødesheimen

Fatige gjeve klædi,

Han tarv inkje reddast i auromheime

Anten fe spott hell hædi

Tunga talar – og sanning svarar på domedag

 

Jeg vet om en kilde som ingen kan tømme

Og ut fra den rinner der levende strømme

Så kom da enhver som et beger kan trenge

Men kom uten penge, og dryg ei for lenge

 

Den kilden er Jesus, den kjærlige, gode
med liv og med fred og med sannhet og nåde
Kom drikk da, og styrk deg, det vil jeg deg råde
men kom uten penge, og dryg ei for lenge

 

Et kar til å øse med har du i bønnen
Gud Fader deg hører i navnet til Sønnen
Det evige livet av nåde er lønnen
men kom uten penge, og dryg ei for lenge

 

Så kom da og tvett dig i renhetens kilde

Men skynd dig for ellers det kan bli for silde

Din evige frelse du må ei forspille

Men kom uten penge, og dryg ei for lenge

 

47.

Gamle mannar og unge,

Dei gjeve attegaume,

Det va han Olav Åsteson

No hev han fortålt sine draume

Statt upp Olav Åsteson, du som heve sovi så lengje

 

Kilder og akkreditering:

Når eg står på dei høge nutar etter Unni Løvlid og Ragnar Vigdal

Jesus, styr du mine tanker Olav Sande og Berit Opheim

For Guds folk står en hvile tilbake etter Truls Tørrisplass

O, Magnum Mysterium av Cristobal de Morales

Kilden etter Ragnar Vigdal, Sondre Bratland, Berit Opheim

Form og sammensetning: Mikael Ringstad Hedne