På dagen 150 år etter åpningen av Møllendal gravplass – byens største gravplass – markerte Gravplassmyndigheten i Bergen begivenheten med byrådshilsen, foredrag og gravplassvandring.
Klimavennlig og ordentlig gravplass
Byråd for næring, kultur og idrett, Reidar Digranes trakk frem at gravplassen er et sted for ro og trøst, og han betegnet den som en stor hage.
- Gravplassen har vært utvidet mange ganger, og både bygg og kunst har blitt gjort av anerkjente kunstnere. I god norsk ånd er den et sted som er ordentlig, men ikke overdådig. Det er en vestnorsk gravplass, brattere enn det som er vanlig mange andre steder i verden, sa Digranes i sin hilsen.
Han trakk også frem dagens gravplass og takket gravplassmyndigheten for en stadig mer klimavennlig drift og de populære navnede minnelundene Bergen nå har flere av (Graver med felles minnesmerke hvor man setter opp navneplater).
- Det er i tråd med både samfunnsutviklingen og bergensernes ønsker, mener Digranes.
Også fellesrådets leder Bjørn Norstrand og byantikvar Johanne Gillow (bildet over) kom med hilsener. Gillow takket BKF og Akasia for et veldig godt samarbeid.
-Gravplassene utgjør en del av vår kollektive og individuelle erindring. Det er steder for refleksjon og ettertanke. Gravplasser er i en særstilling som kulturminne. For samtidig som de forteller historien til et helt samfunn, så forteller de også om slekter og enkeltmennesker, sa Gillow i sin hilsen.
Stor lokaliseringsdebatt på 1800-tallet
Kunsthistoriker Ingfrid Bækken (bildet over) ved Bergen byarkiv tok oss med tilbake til 1800-tallet med sitt foredrag om da Bergen fikk ny gravplass. Hun trakk frem den hete lokaliseringsdebatten før det endelig ble vedtatt at gravplassen skulle ligge nettopp på øvre Møllendal i 1870. Den ble åpnet i 1874 med 3000 fremmøtte på åpningen - en høytidelighet med salmesang, en spesialskrevet sang for anledningen, og en tale holdt av stiftsprosten.
- Øvre Møllendal ble sett på som alt for langt fra byen. Man ble redd for å sette liv og helse i fare med den lange veien vinterstid, forklarte Bækken.
Det var også en Sunnhetskommisjon, som tok til orde for å få gravplassen plassert så langt fra byen som mulig, blant annet pga. hygieniske forhold i byen, og tanken om at gravplassen nok måtte utvides etter hvert.
- Og det ble jo riktig, sier Bækken. Hun mener det fikk stor betydning for hvordan byen har blitt.
- Møllendal ble en del av bergensernes bevissthet, og er nærmest blitt en institusjon i Bergen. Og jeg tenker at dette var en ganske vakker gave som byens myndigheter gav for 150 år siden.
Markeringen ble løftet av nydelig musikk spilt av kapellets faste pianist og kantor, Harald Holtet, som hadde med seg Werner Bryn og Tor Jaran Apold på cello og fiolin.
Etter den offisielle markeringen inviterte byhistoriker Jo Gjerstad (bildet under) på en spennende vandring rundt på gravplassen, som bød på et besøk på graven til isdalskvinnen, legen Klaus Hansen og Jacob Wallin, Bergens siste fange som ble halshugget i 1976.
