I løpet av noen dager ble den tryggheten vi hadde - rokket ved. Vi begynte å kjempe mot en usynlig fiende, en fiende som vi ikke visste styrken til.
Det fins mange måter å reagere på.
Vi hører om mennesker som blir alvorlig syke, men noen tenker kanskje: dette skjer ikke meg! Egentlig er det litt godt å ha det slik. Det tjener ikke så mye å ta sorgene på forskudd.
Andre merker at en ikke har denne beskyttelsen mot de inntrykk som kommer. Kanskje har de opplevd tøffe ting før i livet og tenker: nå skjer det igjen!
De som har peiling på slike ting sier, at vi til vanlig omgir oss med ei sårbarhetsboble. Dette er en måte vi beskytter oss på. Men hvis vi opplever noe traumatisk i våre liv kan denne boblen briste. Da kan de ting vi nå opplever, føles ekstra truende.
For meg blir det også naturlig å spørre: hva med troen? Kan den være til hjelp nå? Hvis jeg tror, hvorfor bærer jeg på en uro da?
Vi hører at mennesker blir alvorlig syke. Da er det greit å kunne si til seg selv: Om jeg føler på uro, så er det ikke fordi min tro er svak, men det er tanken på smerte som kan gi uro. Troen sparer meg ikke for det å være menneske.
Samtidig har vi nettopp feiret påske. Jesu oppstandelse viser at han har seiret over døden, og de smerter som følger med den. Så selv om jeg fortsatt kan oppleve at livet utfordrer meg til tider, så eier jeg et håp: Døden er likevel ikke det siste.
Et sted står det: "Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg (kommer igjen)". 1.Pet 1,13.
Egentlig står det at vi skal spenne håpet som et belte rundt livet på tankene våre. Vi er tilbake i en tid da menn gikk med lange kjortler. Derfor bant man et tau rundt livet når man skulle bevege seg, så man ikke skulle snuble. Slik et tau holder tingene på plass, slik kan også det kristne budskap hjelpe oss så vi ikke snubler i tankene våre.
Vi kan også ta med oss en ting til. Peter taler i begynnelsen av sitt første brev om Gud som holder oss oppe, slik at vi når frem til det som er målet for våre liv.
Det er lett å tenke, at jo sterkere tro jeg har, jo lettere vil jeg nå målet. MEN, troen er ikke noe vi holder fast på Gud med. Troen er noe Gud bruker for å holde fast på oss. Dette er en hemmelighet som vi kan holde fast på, nettopp så vi ikke snubler i tankene våre og gir opp.
Da Jesus sto opp fra de døde, kom det noe nytt inn i vår verden: døden er likevel ikke det siste. Gud ønsker å holde deg oppe til et evig liv!!
Frykt ikke, jeg er med dere!!