DIN UNGDOM
Din ungdom er gitt deg
til odel og eie.
Du skal ikke høkre den bort -
Men være den tro,
så den aker du pløyer
kan gro når din gjerning er gjort.
Den er ikke evig.
Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den,
og er du den verdig så blir den,
så lenge du vil.
Du kan ikke spare på
ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Men bruker du dem,
skal du kjenne de vokser,
evinnelig, vår etter vår.
Nå roper en verden:
vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennende sinn!
din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie,
så bruk den –
sett kreftene inn!
Foto: Heidi Øyhus Stensæter