Vi gratulerer og takker for et fint konfirmantår med dette diktet:
Din ungdom
Din ungdom er gitt deg til odel og eie.
Du skal ikke høkre den bort
men være den tro, så den åker du pløyer
kan gro når din gjerning er gjort.
Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den, og er du den verdig,
så blir den – så lenge du vil.
Din ungdom er skatten du aldri kan øde
om ikke du låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle
– men smuldre i ørkesløs fred.
Du kan ikke spare på ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser
evinnelig, vår etter vår.
Nå roper en verden: Vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie,
så bruk den – sett kreftene inn!
Arne Paasche Aasen