Nettopp når kulden og mørket gjør seg gjeldende for alvor, tenner vi det første adventslyset. Lysene blir snart flere.
Mens frost og vintermørke rår, begynner kirkens nye år. Slik begynner en av våre nyere adventssalmer (Norsk salmebok nr. 18). På 1. søndag i adventstiden starter et nytt kirkeår.
Gjennom kirkeårets gang møter vi en rekke bibelske hendelser, motiver og symboler. Kirkeåret preger gudstjenestene og gir gudstjenestelivet variasjon, slik at hver søndag og helligdag får sin særlige karakter. Bibeltekstene, mange av bønnene og andre deler av gudstjenesten er preget av kirkeårstiden og av den enkelte søndag. Naturens vekslinger og kirkeåret preger hverandre og gir mer farge til høytidene og opplevelsen av årstidene.
Advent er forkortelsen for Adventus Domini, Herrens komme. Det var et uttrykk som i det gamle Roma ble brukt om tiden like før en betydningsfull person skulle gjeste en by eller et sted.
Julen kommer fordi Jesus kommer. Bibeltekstene i adventstiden forteller om ulike måter han kommer på. Og juleevangeliet forteller om at han kom som et menneske. Gud ble som en av oss, født som et spedbarn.
Første søndag i adventstiden er det den voksne Jesus som står i sentrum. Prekenteksten forteller oss at han er oppfyllelsen av Det gamle testamentets profetier om Messias. Det er han det handler om, når profeten Sakarja forteller om kongen som kommer ridende på et esel.
Andre søndag i adventstiden handler om både uro og forventning. I en av tekstene sammenlikner Jesus disiplenes uro med situasjonen til en kvinne som snart skal føde. Etter uro og engstelse kommer den store gleden. "ingen skal ta gleden fra dere" . . . . "gleden deres kan være fullkommen", sier Jesus. (Joh 16,21-24)
Tredje søndag i adventstiden er vi tilbake til spørsmålet om den voksne Jesus fra Nasaret virkelig er den Messias som folk har ventet på. Jesus svarer med å peke på hva som hender der han er: Blinde ser og lamme går, spedalske renses og døve hører. Kan dere ikke legge sammen to og to?
Fjerde søndag i adventstiden tilegnes den ventende Maria. Det er en sammenheng mellom hennes forventning og den forventningen som kjennetegner Guds folk. Nå kommer snart Kristi fødsel. Menneskene forbereder seg på å ta imot det store budskapet.