Dagene er så annerledes. Vi har over tid hørt om koronaviruset, Covid -19 og vi tenkte at det var synd på alle som er i berøring med dette. Stakkars dem. Men plutselig er det også her hos oss, og vi er inne i ei tid som er annerledes.
Annerledes dager. Dager der vi holder fysisk avstand, men søker å holde sammen i å løfte fram våre felles gode verdier knyttet til å bry oss om hverandre. Ikke minst være oppmerksomme på at noen nå trenger en ekstra prat på telefonen eller en hilsen. Det handler om gi et handtrykk på andre måter enn det vi gjør til vanlig.
Verden over kjenner mennesker på de utfordringene Covid-19 gir. Og noen er mer sårbare og utsatte enn andre både her heime og ellers.
Mange er redde, kjenner på dødsangst, kjenner på savn etter det normale, lengsel etter det som var.
Flere av oss er i berøring med slike tanker og følelser. Slik tror jeg det også var for disiplene som fulgte Jesus. De så at Jesus reiste mennesker opp og at han ikke gikk forbi de utstøtte, men ga mange det håndtrykket, det håpet de trengte. Men disiplene opplevde også at han ble anklaget, korsfestet og døde. Og de sørget dypt. Så da påskedagen kom, var de fremdeles både i sorg og savn, og jeg tror også redde i det som var annerledes dager for dem.
Noen av kvinnene gikk til graven. Det de opplevde der, fylte dem med frykt, men også med stor glede. Kanskje litt i slekt med det en føler med et nyfødt lite liv i hendene. Undring, spenning, beven for ukjent fremtid og intens klar lykke.
Det er mange tanker vi kan ha om påske og påskefortellingene. Jeg vil løfte fram det store i at Jesu liv, hans død på korset og hans oppstandelse kaster lys over vår tilværelse i livet, døden og inn i evigheten.
Lyset fra Kristus omslutter oss som en soloppgang. Ja, som en stille, stille soloppgang som styrker tro, håp og kjærlighet. I klangen fra dette vil jeg sitere lyrikeren Arnold Eidslott som snakker om betydningen av å søke en høyere gjerning. Han sier at det er fødsel at to hender møtes. Akkurat nå gir vi hverandre håndtrykk på andre måter enn ellers, men fremdeles gjelder det som står i diktet Håndtrykket.
Gå sakte, menneske
søk en høyere gjerning.
Trykk den lidendes hånd
....
Gå sakte og let
etter de rådløse hender
hvert håndtrykk føder en stjerne.
Jeg ønsker dere velsignet påske.
Må Gud velsigne og bevare dere.
Solveig Fiske
Hamar biskop