Og tror man på Gud, så er det sånn at man da ikke tror på de aller fleste gudsforestillinger i verden.
Når den første romfarer var ute i verdensrommet på 1960-tallet, Jurij Gagarin, sa han at han ikke så noen gud der ute. Hvilket ikke var overraskende.
Fra barndommen er det noen av oss som har med oss noen diffuse bilder av gud eller engler på noen skyer oppe i himmelen. Det er en forestilling det er grei nok å ha, men når vi blir voksne synes vi kanskje ikke dette bildet er bærekraftig lenger. Hva da ?
Egentlig er dette med Gud litt komplisert, da vi ikke ser gud med våre sanser. Til og med Bibelen sier at Gud er usynlig. Men i kristendommen er det sånn at vi tenker oss at Jesus er et bilde av, eller en åpenbaring av hvordan Gud er. Jesus snakker om Gud som Far, og virker å ha et nært og tillitsfullt forhold til han. I kirken overtar vi på et vis Jesus sitt gudsbilde som Far, samtidig som Jesus selv er en del av det vi kaller treenigheten.
Når de første kristne kom til tro bekjente de kort og godt at :»Jesus er Herre !»
Kirken forholder seg til Jesus som en person som viser oss hvem Gud er. I gudstjenesten henvender vi oss til både Faderen, Sønnen og Ånden. I de fleste gudstjeneste reiser vi oss å bekjenner troen etter den apostoliske trosbekjennelsen. Denne sier litt om troens grunnleggende ting, og sammenfatter kort hva kirken tenker om Gud.
Men hva hvis vi ikke tror på et spesielt punkt eller to i denne bekjennelsen ? Er det da riktig å delta i den. Vi vil jo være ærlige også, i tro og tvil.
Noen har sine betenkeligheter kanskje med jomfrufødselen, andre lurer fælt på hvem Den hellige Ånd er. Da er det en viktig ting vi må være klar over. Når vi leser trosbekjennelsen i kirken er det ikke hver enkelt sin tro vi bekjenner, det er kirkens felles tro vi bekjenner.
Det er naturlig at vi kan være usikker på enkelte punkter i den kristne trosbekjennelsen, ihvertfall til tider. Og det er greit ! Men hvis vi da er med å leser trosbekjennelsen, er det altså ikke vår private tro vi bekjenner, men det er heller slik at vi kan lene oss på kirkens felles tro. Og synes vi det også er vrient, kan vi tenke oss at vi leser en trosbekjennelse som historisk sett er en sammenfatning av kirkens tro.
Må vi ha med trosbekjennelsen i alle gudstjenester ? Nei, strengt tatt ikke.
I familiegudstjenester dropper vi den til tider. Men da synger vi kanskje salmer som fungerer som en trosbekjennelse, for eksempel «Måne og sol». De første kristne nøyde seg ofte med «Jesus er Herre», og det viser at trosbekjennelser kan formes på litt ulike måter, kort eller langt.
Tore S