Den irske poeten John O´Donohue har satt ord på en opplevelse jeg tror mange deler : «Noen ganger er steder av stillhet vår viktigste kontaktflate med mysteriet».
I de førti dagene mellom første påskedag og Kristi Himmelfartsdag er vi mange som har savnet det å kunne oppleve kirkerommets stillhet . Kirkedørene har vært stengt, som så mange andre dører inn til opplevelser av det vi trenger i hverdagen . Når dørene nå langsomt åpnes etter koronakrisen, tror jeg mange vil oppleve at det er en dyp sannhet i det Ole Paus sier : «Kirken er stedet hvor vi kan komme med våre største gleder og svarteste sorger. Dette sitter i rommet som et ekko og er den usynlige utsmykning av kirkerommet».
Jeg hadde forberedt meg til å preke på en av kirkens største høytidsdager, første påskedag, i Hedalen stavkirke da koronakrisen satte en stopper for det.
I mitt prekenmanuskript tar jeg utgangspunkt i den vakre kirkekunsten fra middelalderen, og skriver: «Kirkerommet gjøres ikke hellig ved relikvieskrinet, Hedalsmadonnaen eller de vakre bildene,selv om dette minner oss om en lang trostradisjon det er godt å stå i. Kirkerommet gjøres hellig ved nærværet av Jesus som den korsfestede som uttrykker livets smerte, og Jesus Kristus som den oppstandne som uttrykker livets håp.»
De mange sterke TV-bildene fra Italia, New York , Amazonas og Sør-Afrika taler et språk om sårbarhet og død som har satt spor . For meg er det en dyp sammenheng mellom alterbildet i kirken vår i Hedalen av den korsfestede og bildene av de mange tusen som møter døden på tilsvarende grusomme måte i epedimiens herjinger. Korset er jo nettopp dødens, smertens og sårbarhetens symbol, som viser at Gud er tilstede der det er som mørkest. Nettopp korset forteller at der har Gud i Kristus vist seg som en medlidende Gud.
En av våre fremste salmediktere, Svein Ellingsen, som døde nylig, skriver i en salme som jeg ofte har vendt tilbake til et vers som viser nettopp dette :
Herre, du våker i verdens natt,
Herre,du bor i mørket,
Herre, du viser oss Kristi dag!
Selv under livets tyngste slag
er vi hos deg, du vår Gud!
Når døren til Hedalen gamle pilegrimskirke nå åpnes igjen, er det igjen mulig å få del i den gode stillheten, men også det fellesskapet som i mer enn 800 år har båret folket gjennom både gode og onde dager. Og vi kan gjerne ta med oss visdomsordet fra den brasilianske biskop Dom Helder Camara, som fikk Folkets fredspris for sin kamp for rettferdighet og fred i 1974: «Jo mørkere natten har vært, jo lysere blir soloppgangen.» Nå er det tid for håp !
Erling J. Pettersen
Biskop emeritus