En vei preget av mennesker og engasjement
Jørgens vei inn i diakonien startet på folkehøgskole ved Rønningen i Oslo.
– Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg ville bli, men jeg hadde et sterkt ønske om å jobbe med mennesker, forteller han. Han vurderte blant annet å bli sosionom eller psykolog, og i samtale med presten på folkehøgskolen ble han tipset om teologistudier ved Menighetsfakultetet.
Han ble glad i Oslo og fullførte en bachelorgrad der. Planen var videre master i diakoni, men han rakk akkurat ikke søknadsfristen.
– Det føltes både surt og dumt, men jeg fikk likevel søke – og heldigvis kom jeg inn, sier han.
Etter fullført master i diakoni var Jørgen klar for arbeidslivet. Han fikk jobb som menighetspedagog på Jessheim, hvor han jobbet i litt over ett år.
– Jeg trivdes veldig godt, både med kollegaene i fellesrådet og staben. Da diakonstillingen på Kløfta ble lyst ut, kjente jeg raskt at dette var noe jeg virkelig hadde lyst til. Jeg var heldig og fikk stillingen.
Fra Hamar til Haugesund – og videre til Ullensaker
Jørgen er født på Hamar, men vokste opp i Haugesund. Han har alltid vært engasjert i ungdomsarbeid, aktiviteter og ledertrening, og interessen for å jobbe med mennesker har fulgt ham hele veien.
– Jeg liker å jobbe med folk i alle aldre, sier han.
På fritiden er han glad i gaming, LEGO og kreativt arbeid, i tillegg til animasjon, animasjonsfilm og musikk. Han bruker gjerne aktiviteter på jobb også.
– Det er noe helt eget med det lille rommet som skapes når man gjør noe sammen, enten det er spilling, strikking eller noe annet kreativt. Det skaper trygghet, og ofte åpner det for gode og spennende samtaler.
Å utvikle seg i diakonrollen
Akkurat nå er Jørgen særlig opptatt av å finne sin egen diakonale identitet.
– Hva vil det si å være diakon, og hvordan vil jeg være diakon her? Jeg ønsker å bli godt kjent med det arbeidet som allerede finnes, og finne en god balanse i hverdagen.
Han håper også etter hvert å kunne utvikle nye tilbud som treffer ulike målgrupper i menigheten og lokalmiljøet.
Erfaringer som har formet ham
Når han blir spurt om erfaringer som har preget ham som menneske, trekker Jørgen fram både sorg og mestring.
– Å erfare sorg, på ulike måter og i ulik grad, setter spor i oss alle. Det er noe dypt menneskelig i det, og viktig å kunne stå i.
Han nevner også det å fullføre masterstudiet som en viktig milepæl.
– Jeg har aldri vært spesielt glad i skolearbeid, og har strevd med det. Derfor betydde det enormt mye å fullføre, være fornøyd med resultatet og kjenne på både mestring og sårbarhet. Mestring og sorg er to sider av samme sak, og et spenn som er veldig gjenkjennelig i livet.
Diakoni som omsorg og relasjon
For Jørgen handler diakoni først og fremst om å være et profesjonelt medmenneske.
– Faren min sa en gang at en diakon er nettopp det. Å være til stede, se menneskene rundt seg, lytte og vise omsorg.
Han peker også på diakoniens trosdimensjon.
– Å formidle diakonale verdier, verne om skaperverket og videreføre det diakonale arbeidet Jesus gjorde. Diakoni er veldig bredt, og handler mye om å bygge og vedlikeholde relasjoner – både i menigheten og i samfunnet rundt.
Møtet med mennesker i sentrum
Det Jørgen setter aller mest pris på i jobben, er møtene med mennesker.
– Jeg trives veldig godt med å snakke med folk og bli kjent med nye mennesker. Det å få innblikk i ulike livshistorier gir meg stor motivasjon.
Han ser også på diakonrollen som en brobygger.
– Å kunne koble mennesker sammen, eller knytte kontakt mellom kirken, frivillige og andre aktører, er en viktig og meningsfull del av jobben.
Et levende og engasjert lokalmiljø
Førsteinntrykket av Ullensaker menighet og lokalmiljøet er svært positivt.
– Jeg opplever et stort engasjement! Jeg har vært med og sett litt av Åpent hus og konfirmantundervisningen. Det er en fin stab, et godt menighetsråd og mye spennende som skjer framover. Det er tydelig at det er mye liv, og det gleder jeg meg til å være en del av.
En synlig og tilgjengelig diakon
Framover ønsker Jørgen å være godt til stede i det diakonale arbeidet som allerede finnes, samtidig som han etter hvert håper å kunne utvikle nye prosjekter.
– Jeg har lyst til å være en synlig diakon, som er med på ting og ser hvilke muligheter som finnes. Så får det nye vokse fram litt etter litt.
Han understreker at terskelen for å ta kontakt er lav.
– Hvem som helst kan ta kontakt med diakonen. Det kan være for en samtale, spørsmål eller bare behov for å snakke med noen. Det er ingen krav for å ta kontakt.
Avslutningsvis sier han:
– Jeg er veldig glad for at jeg fikk denne jobben, og jeg gleder meg til å jobbe videre med diakonien i Ullensaker.