«Hva er tro annet enn bønn,» spurte Martin Luther. Når vi ber, snakker vi til Gud rett fra hjertet.
En bønn kan være velformulert og innøvd – eller et spontant uttrykk for det som ligger på hjertet her og nå. Vi kan be sammen med mange eller helt alene, vi kan be selv og andre kan be for oss. Uansett hører Gud alle bønnene våre. Bønnen er troens språk, som vi bruker når vi snakker til Gud og med Gud.
Formen og innholdet i samtalen med Gud kan variere mye. Noen ganger ber vi av takknemlighet og glede over Guds kjærlighet, om gode ønsker for oss selv og menneskene rundt oss. Andre ganger ønsker vi å snakke med Gud om egne eller andres bekymringer, eller om noe som skjer i verden rundt oss, eller noe som uroer oss.
I kristendommen er det ingen regler eller begrensninger for når, hvor eller hvordan vi skal be. Bønnen er åpen for alle, uansett. Det er alltid bønn i gudstjenestene.
Fadervår, Herrens bønn
En gang spurte disiplene Jesus om hvordan de skulle be. Da svarte Jesus med å lære dem den bønnen vi kaller «Fadervår» (Herrens bønn):
Bokmål:
Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen
Nynorsk:
Vår Far i himmelen! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen. Gjev oss i dag vårt daglege brød, og tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev våre skuldnarar. Og lat oss ikkje koma i freisting, men frels oss frå det vonde. For riket er ditt og makta og æra i all æve. Amen.