Ved flere anledninger har jeg sett 2020 omtalt som et Annus horribilis, et fryktelig år. Det har da vært snakk om tiltak og begrensninger som koronapandemien har gitt sitt utslag i for menneskers liv og virke. Når vi ser på statistikken for kirken i Kroer, Nordby og Ås ser vi at også den på flere områder skiller seg kraftig ut fra tidligere år. Det har vært færre arrangementer og en betydelig reduksjon i antall besøkende. Et eksempel her er antall deltagere på gudstjenester som gikk ned med ca 70 prosent fra året før. Fullstendig statistikk kan du finne nederst på siden. I planleggingen har vi måttet ta høyde for både plan A, B, C og D. Utsettelser og avlysninger har vært en dagligdags foreteelse, og motivasjon og innsatsvilje har blitt satt på prøve fra midten av mars og ut året. Annus horribilis.
Annus mirabilis er den rake motsetning til Annus horribilis. Et vidunderlig år. I flere sammenhenger har dette vært omtalt som en framtidsdrøm, gjerne at 2021 skal bli et sånt år. At bare vi kommer oss igjennom 2020, og litt lengre inn i 2021, så skal vi vaksineres og komme i gang med livet igjen. Jeg deler så absolutt det håpet, men uten å ta motet og håpet fra noen; det er nok ikke så enkelt. Livet lærer oss at sorgen og gleden de vandrer til hope. Det fryktelige og det vidunderlige går hånd i hånd, ja, er en del av livet. Sånn var det faktisk også i 2020. Det var også et Annus mirabilis, noe som ikke i særlig grad kommer frem i den vanlige statistikken. På tross av et rigid og nødvendig smittevernregime klarte vi å arrangere gudstjenester, det ble egne dåpsgudstjenester, andakter ute på sykehjemmene, unge og eldre hadde sine sammenkomster, det var korøvelser og konserter og konfirmantene fikk sin tilrettelagte leir og ble konfirmert. Kreativiteten har vært stor for å gjennomføre trosopplæringstiltak og det diakonale omsorgsarbeidet har gått stadig nye veier.
Og kanskje det mest «mirabilis-ke» til slutt. 2020 var året da kirken virkelig gjorde seg gjeldende på internett. Noe av det første vi gjorde lokalt, da koronaen inntok landet, var å danne en kommunikasjonsgruppe i kirkestaben. Denne har jobbet hardt og iherdig på Facebook, Youtube, Instagram og Snapchat. Store deler av kirkestab og frivillige medarbeidere har gjort en formidabel innsats. Lokalt har vi laget mengder av gudstjenester, musikalske innslag, andakter og intervjuer, trosopplæring og konfirmantundervisning, for å nevne noe. Tall fra Facebook og Youtube sier oss at vi i 2020 hadde nær 45.000 visninger på våre gudstjenester. Samlet hadde Kroer, Nordby og Ås rundt 300.000 visninger, et tall som sannsynligvis er mye høyere da ikke alt er med i statistikken vi har ført på oppfordring fra bispedømmet. Vi vet utmerket godt at ikke alle har sett like lenge og nøye på innslagene våre. Vi vet også at noen av våre medlemmer ikke har like god tilgang og lengter etter sterkere fysisk tilstedeværelse. Det vi ser tydelig er at kirken på nett har kommet for å bli og vi opplever å få daglige tilbakemeldinger fra mennesker som setter stor pris på våre innslag og vår tilstedeværelse viralt.
Jeg ser virkelig med lengsel frem til at kirkene i Kroer, Nordby og Ås kan gå bredt ut og invitere til stappfulle hus hvor vi hilser og klemmer, synger og feirer nattverd. Samtidig ser jeg frem til at vi opprettholder mye av nettaktiviteten som vi har fått opp å gå i dette både horrible og mirabilis-ke året som ligger bak oss.
Jan Kay Krystad
Sokneprest for Kroer, Nordby og Ås