Gatekapellet har eksistert siden 2006 og tilhører menighetene i Asker. Etter kommunesammenslåingen 2020 har fem nye menigheter fra Røyken og Hurum også fått en aksje her. Det ligger midt i Asker sentrum, rett utenfor biblioteket og Kaffebrenneriet.
«Til Gatekapellet kommer alle. Både enkeltpersoner og institusjoner. … … mange opplever at det er lav terskel for å ta i bruk Gatekapellet. Det er godt egnet for en stille stund i en travel hverdag. Det gjelder enten en er lei seg, sliter med noe eller bare ønsker et stille rom en liten stund.»
Flemming Jacobsen i boka «Det er derfor vi bor her».
Jeg møtte Ingebjørg på torget i Asker på en av de deilige solfylte dagene i begynnelsen av mai. Det yrer av folkeliv der denne dagen, på en kontrollert måte, sjølsagt, god avstand mellom bord og mellom folk.
Vi satte oss inn i Gatekapellet men ganske raskt kom det noen inn som ønsket seg en stille stund og tenne et lys, så vi gikk ut i sola igjen og satte oss på fontenekanten utenfor.
Ingebjørg har holdt gatekapellet ryddig og ordentlig gjennom hele påsken og fram til hun igjen møtte på jobb i Engelsrud barnehage som er en av menighetsbarnehagene til kirken i Asker. Det har vært mye stillesitting hjemme i det siste og den daglige turen til Gatekapellet har vært en fin avveksling. Det ble en rutine og nå spør av og til ungdommene hjemme om jeg ikke snart skal ned til kapellet mitt. Litt usikker på om det er for å minne meg på det eller for å bli kvitt meg en liten stund, da...
Nå som kirkene har vært stengt har det vært viktig å holde nettopp dette rommet åpent. Det står jo her døgnet rundt - 24/7 som det heter. Hun håper at folk som har hatt behov for et slikt rom har satt pris på jobben hun har gjort her. Gatekapellet er ikke en «pøbebule». Det er brukt av folk som setter pris på og respekterer rommet og da er det viktig at det er i orden, at det er lys å tenne og at vi minst en gang om dagen tørker over med desinfiserende midler.
Det er ofte slik at det kommer folk innom når hun er der. Noen vil prate og andre vil bare være stille. Det er uansett godt med et sted å kunne gå og de som kommer syns at det er fint at noen er der og rydder og ordner.
En gang jeg var her spurte ei ung jente meg om det var lov å komme inn å tenne lys.
Kom inn, sa jeg, det er helt gratis!
Ingebjørg har en tid bak seg i Forsvarets sanitet som befal. «Det å være troppsjef er annerledes enn å jobbe i barnehage, men det er mye som er likt også», sier hun med et lite smil. I Forsvaret lærte hun mye om seg sjøl. Det å forstå at rutiner og regler har en grunn. For eksempel gjør regler at det blir færre spørsmål. Derfor er det også viktig nå i disse tider med tydelige beskjeder.
Så kom vi innpå dette å være kvinne i Forsvaret, for her har vi begge erfaring. Ingebjørg valgte å ta på seg frivillig ekstra oppgaver, ta de ekstra kiloene i sekken, jenke seg og svelge stolthet. Dette var en erfaring for livet.
Nå har hun jobbet i Engelsrud barnehage i ca. 20 år. Hun startet som vikar da sønnen gikk der og så har det ene tatt det andre og årene går. Hun trives med jobben. Barnehagen er i samme gate som hun bor og hun syns det er fint å bo i nærmiljøet til barnehagen. Barnehagen hører til Vardåsen menighet og det er alltid fint å være på besøk i kirka eller at de i staben der kommer på besøk til barnehagen.
Ingebjørg reflekterer litt om tiden vi er inne i. Mange sitter hjemme i disse dager. Det har vært hyggelig å bidra slik at Gatekapellet har framstått slik vi ønsker det i Kirken i Asker. For når dagene har vært stille, veldig liten kontakt med andre og barnehagen stengt så har det vært en meningsfylt oppgave som ikke er veldig krevende men en god avveksling og den betyr noe for andre.
Jeg takker Ingebjørg for praten og innsatsen for Gatekapellet og går inn i den varme vårkvelden. På kontoret mitt står to ledige bøtter med utstyr til å holde kapellet i strekk. Noen som føler seg kallet til en dag eller to i uka??