Torsdag denne uken ringes det med kirkeklokkene i alle menighetene i Asker. Kirkenes klokker kaller til bønn, og er et uttrykk for vår solidaritet med sivilbefolkningen på Gaza. Slik kan vi uttrykke vår uro og vår protest mot de lidelsene det palestinske folk utsettes for i Gaza.
På oppfordring fra biskopene som vedtok å ringe i alle domkirker i hele landet torsdag 7. august kl. 15, har alle menighetene i Asker besluttet å gjøre det samme.
Det er et stillferdig og høylytt signal om kirkens fortvilelse og solidaritet med de enorme lidelsene som skjer på Gaza. Dette er ikke en protest mot én folkegruppe. Det er en protest mot krig, sult, og vold.
Det er ikke ofte at kirken bruker kirkeklokkene til annet enn å markere kirkelige handlinger og kalle inn til gudstjeneste og høytidsdager. Det er anledning til å bruke kirkeklokkene for å markere fare og kalle inn til bønn, enten i det stille eller til en samling i kirken.
I tillegg har vi åpne kirker i: Asker kirke, Holmen kirke, Slemmestad kirke, Åros kirke, Kongsdelene kirke og Holmsbu kirke.
Biskopene oppfordrer oss til følgende:
En protest mot lidelsene
Kirkenes klokker kaller til bønn og er et uttrykk for vår solidaritet med sivilbefolkningen på Gaza. Slik kan vi uttrykke vår uro og vår protest mot de lidelsene det palestinske folk utsettes for i Gaza.
Vi står overfor en situasjon som er så kritisk at vi alle sammen spør oss hva vi kan gjøre. Når ordene ikke strekker til, lar vi klokkene gi lyd til vår avmakt. Når handlingene våre føles små, vender vi oss i bønn til den treenige Gud, vår skaper, frigjører og livgiver. Når mørket tetner, tenner vi lys.
Det å ringe med klokkene er også et farevarsel. Ikke bare for dem som rammes direkte, men for hele menneskeheten. Derfor oppfordrer vi alle som kan gjøre noe for å få slutt på lidelsene i Gaza – til å gjøre det med fredelige virkemidler. Vi har kirkene våre, vi har ordene, vi har symbolene. Gjennom domkirkene, og så mange som mulig av landets kirketårn, tar vi byrommet og fellesskapsrommet i bruk med vårt uttrykk, og vårt kall til handling.
Vi står overfor en situasjon som er så kritisk at vi alle sammen spør oss hva vi kan gjøre. Når ordene ikke strekker til, lar vi klokkene gi lyd til vår avmakt. Når handlingene våre føles små, vender vi oss i bønn til den treenige Gud, vår skaper, frigjører og livgiver. Når mørket tetner, tenner vi lys.
Det å ringe med klokkene er også et farevarsel. Ikke bare for dem som rammes direkte, men for hele menneskeheten. Derfor oppfordrer vi alle som kan gjøre noe for å få slutt på lidelsene i Gaza – til å gjøre det med fredelige virkemidler. Vi har kirkene våre, vi har ordene, vi har symbolene. Gjennom domkirkene, og så mange som mulig av landets kirketårn, tar vi byrommet og fellesskapsrommet i bruk med vårt uttrykk, og vårt kall til handling.
Åpen kirke og bønn
Vi oppfordrer til at markeringen – der det er mulig – kombineres med åpen kirke for lystenning og bønn.
Denne markeringen er til støtte for sivilbefolkningen som lider i Gaza. Vi ber for dem, vi ringer for dem, vi står sammen med dem. Gjennom vår søsterkirke i Det hellige land gjøres dette kjent også for dem som er der.
Rettferds Gud,
Vi er langt borte frå lidingane på Gaza. Men fordi vi er bunde saman i menneskeverdet vi alle er skapte med, kjenner vi på sorg og fortviling over håpløysa våre sysken opplever. Vi ber: Hjelp at vi ikkje må miste motet til å kjempe for dei som lid, og at vi ikkje vert freista til å forlate vegane som kan opne for fred og rettferd. La oss ikkje miste trua på at verdssamfunn og politikarar finn vilje til løysingar som ivaretek sjølv den svakaste mellom oss, og som kan skape varig fred og forsoning.