Prekestolen fra 1716 er dekorert med akantusranker, en etterligning etter bladene på akantusplanter, populær utsmykking på den tiden. Vitaliteten i akantus-ornamentikken kan ses som bilde på evangeliets overdådige og livgivende kraft.
Prekestolen i Asker kirke har prekestolen i Oslo domkirke som modell. De er begge tønneformet, noe som egner seg for akantusdekor. Treskjærer Lars Sivertsen utførte arbeidet.
Prekestolen var i sin tid en gave fra presteenke Dorthea Guddens, slik emblemet på prekestolen forteller. Den nye Asker kirke fra 1879 hadde lenge prekestolen på høyre side av korbuen. Først under rehabiliteringen i 1930 fikk den plassen vi ser i dag.
Himlingen over prekestolen skulle hjelpe til å bære prestens stemme ut i kirkerommet. Dekorasjonen med en due skulle minne prest og menighet om at forkynnelsen var inspirert av Den Hellige Ånd. Slik skulle ord og bilde arbeide sammen. På kanten sitter seks engler, tre av dem er fra den gamle middelalderkirken.
Himlingen er av nyere dato. Den er skåret av treskjærer Anthon Rørvik i 1954, forært av Tilla Valstad.