Bodin kirke ligger i bydelen Bodøsjøen i Bodø kommune. Den ble oppført omkring 1240 som en langkirke i stein. Den var tidligere hovedkirke for Bodin prestegjeld og er fortsatt soknekirke for Bodin sokn. Kirken står på det som tidligere var Bodin prestegårds grunn. Bodin prestegjeld var et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av Salten.
Kirken og soknet omtales eksplisitt første gang i et diplom fra 1417, «i Budina kirkiu sokn a Halogha lande». Men i et diplom fra 1321 nevnes presten sira Erlend i Bodin.
Opprinnelig var kirken i senromansk stil. Den hadde rektangulært kirkeskipog et nærmest kvadratisk kor. Veggåpningene og de utvendige hjørnene var i kleberkvader. Koret hadde portal mot sør, mens skipet hadde mot vest og nord. Trolig var det også en portal fra skipet mot sør, men denne er det ikke spor etter. Korbueåpningen var lett spissbuet, et hint av gotikken som var på vei inn i kirkearkitekturen. Det er funnet et parallelt murløp langs sørveggen, som kan være fra en eldre bygning, men man kjenner ikke sikkert noen tidligere kirke på stedet. Det ble gjennomført en arkeologisk utgravning av kirken i 1963. Det ble funnet tre brakteater datert til 1217–1263. Disse bidro til å feste dateringen til omkring 1240. Håkon Christie har antydet at kirken kan være eldre, muligens fra 1100-tallet.
I 1785 ble det tilføyd et tverrskip. I 1894 ble så middelalderkirken nesten fullstendig revet og gjenoppbygd i samme stil, men med utvendig dekor i sveitserstil og et kirketårn. Den siste store restaureringen fant sted i 1964, og eksteriøret ble da tilbakeført til middelalderkirkens utseende. Tårnet ble skadet i en brann og revet og erstattet med en takrytter med løkkuppel, slik kirken framstår på et litografi fra omkring 1840. Interiøret er for det meste fra 1600- og 1700-tallet. Alteret i marmor og kleberstein er et unntak; det er fra 1300-tallet. Det er også noen treskulpturer fra sent på 1400-tallet eller tidlig 1500-tall. Den barokke altertavla ble gitt av Ingeborg Svendsdotter i 1670, og har blitt restaurert flere ganger, sist i 2023. Prekestolen i renesansestil er fra omkring 1650, og har en trapp som er dekorert med malerier av de fire evangelistene, malt av Gottfried Ezechiel i 1754. De tre lysekroner i kirken er fra 1760-åra. Døpefonten som brukes i dag er hugget i Fauskemarmor og ble lagd av Oscar Bodøgaard i 1966.
Et nytt orgel ble satt inn i 2002/2003. I den forbindelse ble det gamle galleriet reparert, og taket ble malt. Det er et barokkorgel bygget i Tyskland etter mønster av et 1700-tallsorgel. I august 2003 kunne det tas i bruk for første gang.
Bodin kirke er en gammel valgkirke og i 1814 ble valget til Riksforsamlingen i Bodin prestegjeld gjennomført i denne kirken.
Bodø kommune
Kommunegrensene i Bodø har to ganger blitt regulert etter 1951, 1. januar 1959 resulterte dette i 1303 personer ble overført fra 1843 Bodin kommune til 1804 Bodø kommune. 1. januar 1984 ble 22 personer overført fra 1845 Sørfold kommune til Bodø kommune. Videre ble Bodin kommune slått sammen med Bodø kommune 1. januar 1968. 1. januar 2005 ble også Skjerstad kommune og Bodø kommune slått sammen under navnet Bodø kommune. Kommunens administrasjon holder til i byen Bodø.
Bodin sokn i dag
Soknet dekker i dag området sør-øst for Hålogalandsgata langs Gamle riksvei i retning sør/øst, områdene av Rønvikjordene som ligger sørøst for Junkerveien, Bodøsjøen, Grønnåsen, Stille dal, Svartlia og oppover mot Bestemorenga og Soløyvannet, Jensvoll, Alstad, Nedre Hunstad og deler av Øvre Hunstad.
Bodø domprosti har per 2024 11 kirker
- Bodin kirke fra ca 1240
- Kjerringøy kirke fra 1883
- Saltstraumen kirke fra 1886
- Helligvær kirke fra 1899
- Misvær kirke fra 1912
- Bodø Domkirke fra 1956
- Skjerstad kirke fra 1959
- Tverlandet kirke fra 1983
- Rønvik kirke fra 1997
- Fenes kirke (Landegode) bygget i 1920 som bedehus, senere utvidet til kirke i 1997.
- Hunstad kirke fra 2013
I tillegg har domprostiet noen bedehus/forsamlingslokaler der det avholdes gudstjenester ol.
- Givær bedehus
- Blixvær bedehus (eies privat)
- Kløkstad bedehus (bygget som meieri i 1900 og innviet som bedehus i 1908. Senere solgt til private og avviglset som bedehus i 2018).