Men om noen ting begynner å svikte, eller store ting skjer, som da Dombås kirke brant da våkner de sterke følelsene og man får virkelig se og kjenne på hva nettopp kirken betyr for folk. Kirken er ikke bare et brukshus men et kulturminne, som et kulturminne følger et fellesansvar om å ta vare på, forvalte og forebygge nettopp disse flotte bygningene og arealet rundt. For å kunne gjennomføre dette kreves ressurser og samarbeid. I dovre blomstrer frivilligheten mer enn noe annet sted jeg har vært, dette har overrasket meg stort og jeg må si jeg ydmykt måtte tilstå at jeg tok feil da jeg trodde å holde 3 kirker åpen sommeren 2024 nesten var umulig. Dette igjen viser bare hvilken tilknytning folk har til kirken, hvor viktig den er for folk.
Jeg ser på kirken med litt nye øyne i dag enn før jeg begynte, jo visst hadde kirken en viktig betydning da også, men nå ser jeg at den er så mye mer enn bare tradisjoner. Den skaper samhold, ro, den gir rom for sorg og glede. I det stille er den med å skape noe som er veldig viktig, et mangfold, samhold og aksept. Det er et sted du kan komme å bare være deg helt uten forventninger. Å det dere, det er godt det. I tillegg til å bevare historie, kulturminner og arv ønsker vi å utvikle oss i takt med samfunnet, tørre å tenke nytt, være aktiv, for det er det som skaper dette mangfoldet og fellesskapet. Hvem er vi, å hvem er kirken? Jo hele bygda er kirken. Den er et hjem åpent for hver og en av oss helt uten fordommer uavhengig av hvor sterkt du tror, for så langt har vi heldigvis kommet.
Kirka har blitt et sted hvor man kan senke skuldrene, puste å slappe av, et sted man bare er til, en bitteliten pause fra hverdagsstress og mas. Vi jobber hver dag for at kirken skal være et godt sted å være, jo flere som opplever et sted å gå til, et sted man føler seg sett og hørt, jo mer vil det bety for miljøet, og ikke minst psykisk og fysisk helse.
May Uv Myhren