Du har kanskje sett ham på Den norske kirkes kampanje for rekruttering den siste tiden?
For det er mangel på kirkemusikere i Norge, og svært få som søker opptak til kirkemusikkstudier.
Og hva hadde kirken vært uten musikken?
Hvordan hadde opplevelsen av en gudstjeneste, et bryllup eller en gravferd vært uten Bach eller Mendelssohn eller salmesang fra galleriet?
Det er nesten så det ikke går an å forestille seg.
Lyden av kirken er noe av det viktigste, vil de fleste si.
Kantor på krakken
Det er mandag i påskeuka og Bragernes kirke ligger liksom helt i ro før den stille uka skal arrangeres, og fylle kirkerommet med musikk, folk og påskens liturgi. Utenfor henger grå, tunge skyer over byen, uten tegn til sol eller godt vær de nærmeste dagene.
Men inne i kirken setter Jon Martin på lys, og vi går opp trappa til orgelgalleriet. Det er her han tilbringer mesteparten av tida når han er på jobb som kantor. Nå har han akkurat kommet fra Stavern og familiefrokost på hytta, den ville han nødig gå glipp av.
Han tar på seg skoene som mange synes ser merkelige og rare ut, med høye hæler og knyting.
– Jo mer slitt de er, jo bedre er det, altså et tegn på at man øver mye, forklarer Jon Martin med et lurt smil. Han forteller om skoene til domkantor i Oslo Kåre Nordstoga, som er så utslitt at de har hull på tuppene.
Det er fremdeles en stund til kantor Jon Martin Høie har slitt hull på skoene sine, men han øver flittig.
De litt rare organistskoene har en slags statusinfo; jo mer slitt på tuppen, jo bedre. Det viser at man spiller og øver mye.
Orgel-elever i to byer
I tillegg til å være kantor i Bragernes kirke i Drammen, har Jon Martin ti elever på kulturskolen i Tønsberg. Og fordi han har fått rekrutteringsmidler fra Kirkerådet og Drammen kirkelige fellesråd, har han også fått mulighet til å undervise fire elever i Drammen.
– Det er utrolig gøy, sier en tydelig begeistret kantor.
Elevene er i alder 6-19 år, og en av de eldste har kommet inn på videre kirkemusikkstudier til høsten, og det motiverer den unge kantoren fra Lier ytterligere.
De færreste kulturskoler tilbyr kirkeorgel, og det er ikke tilbud i Drammen, derfor er det at Jon Martin også underviser privat i Bragernes kirke.
Hvordan «fant» du elevene i Drammen?
– Vi henvendte oss til korene i kirken, det er jo ikke bare å trylle frem interesse for orgel. Og så fikk vi noen som ville prøve seg, og så enda flere etter det, forteller Jon Martin.
Men hva er det egentlig med Jon Martin og undervisning?
For det var faktisk læreryrke som virket mest fristende for noen få år siden. Egentlig skulle ikke Jon Martin bli kantor i det hele tatt. Han ville bli tysklærer.
Altså, hadde du ingen drøm om å bli kirkemusiker?
– Nei, det var ikke helt sånn at jeg drømte om det, bekrefter han.
Jon Martin ler mens han forsøker å forklare nærmere:
– Jeg tenkte: «Jeg skal nok ikke bli kantor, men det er gøy å spille orgel!»
Enda mer latter.
Men alvoret er altså at det må utdannes flere kirkemusikere i Norge.
Kantor Anders Eidsten Dahl oppfordrer på lederplass i fagbladet Norsk Kirkemusikk alle kirker i landet til å være rause med sine unge organister. Han skriver blant annet: «La administrative hensyn ligge, slipp alle som vil fram til orgelkrakken!»
Det gjøres allerede en hel rekke tiltak for rekruttering rettet mot unge organister. Mange lokalkirker og fellesråd bidrar med å låne ut kirkenøkler slik at orgelelever kan få øve. Denne gjestfriheten fra menigheter og administrasjon kan være avgjørende for at det fortsatt skal være liv laga for musikken i kirken også i fremtiden.
Jon Martin gjør seg klar for orgelkrakken med skoskift på galleriet. Varme raggsokker er gode å ha på inne i organistskoene.
Julaften 2013
Men la oss kaste et blikk bakover, på hvordan Jon Martins vei begynte, og hvordan han skulle komme til å bli en av de kirkemusikerne som vi kan glede oss over.
Jon Martin sang i guttekoret i Bragernes kirke, og startet å spille piano da han var åtte år. Han spilte med Kirsten Nilsen, klaverpedagog og mangeårig menighetsrådsleder i Åssiden menighet.
Kirkeorgelet kom inn i livet til unggutten da han var 12, da han startet med orgeltimer hos kantor Anders Eidsten Dahl i Bragernes kirke.
– Piano var hovedinstrumentet mitt da jeg gikk på musikklinja på St. Hallvard, forteller Jon Martin og legger til;
– Orgel var instrument nummer to, eller såkalt bi-instrument.
Men så hadde det seg sånn at unge Jon Martin hadde tilknytning til Frogner kirke i Lier, og at daværende kantor Anne Ma Flaten inviterte ham til å spille litt av og til.
– Det ga mersmak, forteller han.
Og så en dag sent på høsten i 2013 fikk han beskjed: «Du skal spille under julaften gudstjenesten i Gullaug kirke – alene». Da gikk han i første klasse på videregående.
Anne Ma Flaten hadde sett Jon Martins talent og gitt ham tillitten.
– Når jeg tenker tilbake ser jeg jo det, sier han.
24. desember 2013 står fortsatt sterkt i minne hos Jon Martin – hans debut som organist helt alene. Det ble nok ikke mindre nervepirrende av at det var selveste julaften og at kirken var fylt til randen av en forventningsfull menighet, slik det jo er på denne spesielle dagen.
Men hvordan gikk det? (Undertegnede er nervøs på den daværende 16 år unge organistens vegne – nå over ti år etter)
– Jada, det gikk bra nok, smiler han.
Etter debuten i Gullaug ble han fast organistvikar i Lier.
– Det gav meg kjempeselvtillit.
Men fremdeles var orgelet bare bi-instrumentet på musikklinja.
Tyskland og musikkstudier
Likevel og heldigvis, søkte Jon Martin og kom inn på kirkemusikk-studie på Musikkhøyskolen, selv om han egentlig trodde at det var tysklærer han skulle bli.
– Jeg hadde hørt at det var mangel på organister, så jeg tenkte at det skader jo ikke å prøve.
Jeg hadde en slags fornuftstankegang rundt hva jeg skulle prioritere, så jeg tenkte at jeg ville prøve kirkemusikk først, fordi det ikke er så lett å ta opp igjen senere.
Jon Martin kom inn på Norges Musikkhøgskole (NMH). Og han vant en orgelkonkurranse i Bodø samme vår.
Dette gikk veien for den unge pianospillende, tyskinteresserte organisten fra Lier.
Mens han studerte, hadde han deltidsstilling som organist i Lier, i kirkene Sylling og Sjåstad.
– Det var da ballen for alvor begynte å rulle, jeg dro på utveksling til Tyskland og det var veldig bra, forteller Jon Martin.
Ferden bar til Hamburg, til Hochschule für Musik und Theater for å studere orgel over to semestre. Han avsluttet det fireårige kandidaturstudiet i kirkemusikk med en bachelor ved Norges musikkhøgskole sommeren 2020, og ble vigslet til kantor samme høst.
Som om ikke det var nok fortsatte han studiene med en toårig master i solistisk orgelspill, også den ved NMH.
Jon Martin har nå vært ansatt som kantor i Bragernes kirke siden høsten 2020, i tillegg til at han jo er orgellærer ved siden av. Han har tatt praktisk-pedagogisk utdanning og studerer nå tysk.
Og da får han jo innfridd alle sine ønsker og interesser; undervisning, orgelspill og tysk.
Personlig oppfølging er viktig
– Jeg har en veldig sterk identitet som kirkemusiker. Kirken er rammen rundt, forteller Jon Martin. Men det er også dem som ikke ønsker å bli vigslet til kantor, som holder seg til organist-tittel.
– All erfaring sier at rekrutering til kirkemusikerfaget skjer lokalt, at en person, en spillelærer hjelper deg inn i studieretning, presiserer Jon Martin, som også sier at valget om å bli organist likevel må vokse fram, det må komme av seg selv.
– Noe av det viktigste for en som har lyst til å begynne som kirkemusiker og spille orgel, er å ha personlig oppfølging fra starten av.
Det tar jo egentlig lang tid å bli organist, man må begynne ganske tidlig. Å bli kantor er nesten et 10-års prosjekt, forklarer han og fortsetter:
– Jeg har vært heldig og har hatt lærere både i piano og i orgel som har fulgt meg opp og gitt meg tillitt.
– Man må ha noe å gi som lærer, og derfor er det viktig å jobbe med selvutvikling, og å øve mye, sier Jon Martin Øie.
Pop og salmer – en tilpassing
Som kantor er Jon Martin opptatt av å imøtekomme folks ønsker ved kirkelige seremonier. Noen vil gjerne ha en sang som betyr noe ekstra, og da får de det.
– Jeg synes vi som kirke skal være lydhøre for folks ønsker.
Dessuten er det fint å vise at man kan spille for eksempel popmusikk på kirkeorgel, det er mye som funker bra, mener Jon Martin, og legger til;
– Her i Bragernes arrangerer vi brudeparsamlinger, hvor parene blant annet gjennomgår seremoni og musikk i forkant av bryllupet, og da er det mange som får noen aha-opplevelser. Flere er ikke klar over hva de faktisk kan velge, men etter at de har fått noen smakebiter, velger de gjerne noe av det de har fått høre.
Kantoren har stor tro på kikeorgelet som levedyktig og fremtidsrettet, og på det enorme repertoaret for dette eldgamle instrumentet.
Jon Martin synes det er vanskelig å svare på om han har et spesielt favorittstykke, men han er veldig glad i norsk musikk.
– I masterstudiet mitt tok jeg utgangspunkt i norsk orgelmusikk, og jeg digger å spille salmer! Salmebok 2013 er en skattkiste, mener Jon Martin.
– Dessverre er folks kjennskap til salmer redusert i forhold til tidligere, det finnes jo så mange fine til ulike tider av året og mye, mye mer, oppsummerer han, og mener at kirken derfor har en stor pedagogisk oppgave foran seg.
– Men julesalmene står fremdeles sterkt i folk, da.
Selvutvikling og ett skritt av gangen
Tilbake til Jon Martins liv som orgel-lærer.
Hvorfor vil du undervise andre, og hva betyr det for deg?
– Å ha egne elever er utrolig givende, forteller Jon Martin som jo selv vet hva det har å si med oppfølging og veiledning underveis.
– Men man må ha noe å gi som lærer, og derfor er det viktig å jobbe med selvutvikling, og ikke bli spist av det ene eller det andre, legger han til.
– Man er nødt til å spille mye, og ikke minst øve mye.
Han forteller begeistret om elevene sine i Tønsberg og i Drammen. Kanskje kan noen av de 14 unge organist-spirene gå den samme løypa som han selv har gjort, og fylle fremtidens kirker med vakre toner og orgelbrus?
– Hvis jeg kan inspirere og åpne andres øyne, er ingenting mer meningsfullt enn det.
Kan du si noe om hva som er den sterkeste opplevelsen du har, eller har hatt som kirkemusiker?
– Det tror jeg må være når vi synger salmer på de store gudstjenestene gjennom året. For eksempel 1. påskedag med sluttsalmen «Å, salige stund uten like». En nesten berusende følelse når vi nærmer oss slutten av salmen og jeg legger på de siste stemmene i orgelet med den fulltonende sangen i kirkerommet. Da blir man grepet – også på orgelkrakken!
Man forbinder gjerne musikere med at man setter seg store mål og drømmer om en spesiell scene eller et storslått stykke å spille, men Jon Martin er kanskje litt mer av den nøkterne typen.
– Jeg nok ikke så veldig ambisiøs og drømmende av meg, men akkurat nå har jeg et mål om å spille en av de store franske orgelsymfoniene i året som kommer, kan han fortelle, og legger til:
– Det er et skritt av gangen som gjelder!
Et par kjappe spørsmål til slutt:
Hva er din største inspirasjon?
– Det er å oppleve godt orgelspill på konsert eller gudstjeneste. Da får jeg lyst til å øve med en gang! Dessuten er det inspirerende å få jobbe med tre erfarne kantorkollegaer i Bragernes kirke.
Hva gjør Jon Martin Høie om 10 år?
– Det tør jeg ikke svare på, men jeg regner med at jeg fortsatt er kirkemusiker.
Tekst og foto: Elisabeth Helgeland Wold