I forbindelse med Fjell kirkes 40-årsjubileum har vi invitert gjester til å reflektere rundt kirkens arbeid og oppgaver i tiden som kommer. Her kan du lese hva Lill Tone Grahl-Jacobsen tenker.
Lill Tone har sittet i menighetsrådet her på Fjell, er nå leder for Tunsberg bispedømmeråd og sitter i styret for Den norske kirke sentralt.
Austad Fjell menighet ledes av et menighetsråd, altså et råd av folkevalgte representanter. Men også bispedømmene i Den norske kirke er også styrt av folkevalgte, nemlig bispedømmerådet. Bispedømmerådet ansetter prester, styrer økonomien og bidrar til å lede kirkens arbeid.
På nasjonalt nivå er det Kirkerådet som styrer.
---------------------------
Kjære alle sammen
Tusen takk for invitasjonen til å komme hit og gratulerer med 40 års feiringen!
Selv om vi nå bor i Bragernes menighet, kjenner vi begge på en sterk tilhørighet hit til Fjell.
Jeg vokste opp i Austadveien og senere litt lengre ned på Austad, og her kirka ligger var mitt turområde med bestemor og familien så langt tilbake jeg kan huske. Jeg har plukket mange blåbær akkurat her på kirketomta.
I ungdomstiden var vi begge med i kor som sang under innvielsen av Fjell kirke. En av sangene vi sang sammen med Bjørn Eidsvåg, og den var spesielt valgt ut for anledningen. « Føtter på fjell».
Med dagens demografi, ville kirka aldri blitt bygd, men jeg er takknemlig for mine svigerforeldre og mange med dem som jobbet iherdig for å få kirken på plass gjennom kirkeringer og annen innsats.
Da Gisle og jeg flyttet til Galterud i 1992 var det konfliktfylt i kirken her, og vi vegret oss litt for å gå inn mens det sto på som verst. Men jeg ble utfordret til å bidra, og tok utfordringen. For meg ble det 10 år i MR, drifting av prosjektkor sammen med Per Roar i 10 år, KRIK klubb for ungdommene våre og diverse annet.
Jeg tar nå fatt på min 3 periode som kirkepolitiker i bispedømmerådet, et spennende arbeid, jeg trives med. Men det er i det enkelte sokn livene leves og troa skal ha gode vekstvilkår, og derfor må vi i bispedømmerådet samarbeide tett med lokalkirkene og de som leder der. De er vi godt i gang med å få til på en ny og bedre måte.
Her i Fjell snakket vi ofte om
- Det flotte med en kirke uten terskler med fri tilgang til kirkerommet
- En kirke for alle - uansett tro, livssyn, politisk ståsted eller opprinnelsesland
- En kirke som møter behov i lokalsamfunnet f.eks sultne ungdommer med kontaktbehov.
Jeg minnes med glede når våre tre barn hver torsdag ropte: «I dag er det torsdag så vi trenger ikke matpakke, men har dere litt penger til å kjøpe mat i kirken» ?
Da vi på Kirkemøtet i 2021 laget strategiplanen, med visjonen «Mer Himmel på jord», var Fjell langt framme i bevisstheten min. Dette er et arbeid og dokument jeg er stolt av.
Kirkas strategiplan gjelder for perioden 2022-2029, og den gir oss de gode spørsmålene
- Hvordan åpner kirka rom for tro?
- Hvordan er kirka der livet leves?
- Hvordan er kirka mer for flere?
Dette er store spørsmål som inneholder nøkler til å skape «Mer himmel på jord», Her på Fjell får dere til mer mye av dette, og jeg er imponert over hvordan dere jobber og stadig finner nye løsninger. Dere har vært nytenkende, uredde, samarbeidet bredt og brukt kultur som en kultur som døråpner til frivillighet og tro, og dere har vært flinke til å rekruttere frivillige og ta godt vare på dem.
I det siste ha jeg snakket med flere som har hatt solide røtter i kirken, men som ikke lenger finner plassen sin der eller kjenner seg hjemme.
For noen år siden møtte jeg en mann som fortalte meg at han hver søndag «gikk til gudstjeneste». Jeg ble både imponert og nysgjerrig på å høre mer om dette, og det han fortalte overrasket meg. Han gikk bokstavelig talt – han gikk tur i skogen med radiogudstjenesten på øret.
Jeg har ikke glemt denne mannen og denne historien, og jeg tenker stadig på hvordan vi kan beholde kjerne, men allikevel endre og utvikle oss for å nå ulike målgrupper, familier i ulike livssituasjoner og finne vår plass i sivilsamfunnet.
Det er ikke så gøy å snakke om økonomi, men som vi nylig leste i avisen, sliter kommunen vår økonomisk og skal gjøre innsparinger på 150 millioner. Det vil merkes for alle også for kirka fordi kommunen finansierer en stor del av de ansatte og driften av kirken, mens staten via bispedømmene finansierer prestestillingene, også de rammene er knappere dette året.
Vi må alle være med å synliggjøre arbeidet i kirken som gjøres både av ansatte og frivillige, og hvis vi klarer å linke det inn mot aktuelle planer kommunen jobber med for eksempel «Leve hele livet» eller «Bo trygt hjemme» kan det være enklere for kommunen å se viktigheten av arbeidet som gjøres.
Dessverre synker en del måltall, også antall kirkelige begravelser går ned. Nylig vedtok vi i Kirkerådet at gravferdsliturgien skal revideres. Her i Fjell vet jeg mange pårørende har blitt møtt med stor åpenhet både av prest og organist, og slik bør det etter min mening være videre også og overalt. Når gravferdsliturgien skal revideres blir et av spørsmålene vi må snakke om Hva kan de etterlatte selv bestemme, og hva må vi holde fast på for ikke å miste oss selv som kirke. Gode innspill blir viktig når denne saken etter hvert skal drøftes.
Lykke til med et spennende jubileumsår med flott program.
-----------------------------------
PS
Lill-Tone har også vært gjest i podkasten vi gir ut dette året. Samtalen med Ivar Flaten kan du høre her..