«Opplevde en stemningsfull å sjarmerende dåpsseremoni.»
«Vi møtte en kirke som var pyntet med blomster. Det var veldig flott og ga en fin ramme rundt dåpen.»
«Presten vi hadde var helt fantastisk.»
Dette er bare noen av de gode tilbakemeldingene fra foreldre som har døpt barna sine mellom 2013 og første kvartal av 2017. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med Aksjon dåp, med tanke på å høyne kvaliteten på dåpshandlinger i Fredrikstad.
- Det er veldig hyggelig å høre. Jeg går ut fra at de som velger dåp i kirken kommer med en positiv innstilling. Da er det fint at forventingene innfris, sier sokneprest i Glemmen kirke, Børre Aamodt Sneltorp.
- Burde vært kortere
De aller fleste av de spurte sier seg enig i følgende utsagn:
- Vi fikk god informasjon om det som skulle skje i dåpsgudstjenesten
- Gudstjenesten var høytidelig og fin
- Dåpsgudstjenesten var alt i alt en positiv opplevelse
En viss andel mener imidlertid at dåpsgudstjenesten burde vært kortere:
«Burde ikke være nattverd i samme gudstjeneste som seks dåp.»
«Opplevde gudstjenesten for lang, den var 1 1/2 time.»
«For lang gudstjeneste når det var dåp med mange småsøsken.»
- Effektiviseringskurs
- Jeg tror at vi som legger rammene for gudstjenesten, kunne ha godt av et effektiviseringskurs. Vi kan jobbe mer bevisst – for eksempel med kortere salmer og enklere liturgi. Vi har nok av materiale som både kan ivareta dybde, høytid og barnevennlighet. Men det forutsetter gode forberedelser, understreker Sneltorp.
Undersøkelsen antyder også at noen i større grad kunne tenke seg å delta med oppgaver under seremonien.
- Det er et ønske jeg har stor forståelse for. Det er også et ønske fra vår side. Hvis det er barnets storebror som står der oppe og leser en bibeltekst, eller presten gjør det – hvem husker man? Jeg tror svaret på det spørsmålet gir seg selv, påpeker Sneltorp.
Selv legger soknepresten stor vekt på deltakelse:
- Jeg utfordrer alltid dåpsfølget til å tenne lys, tørke hår, lese tekster, svare i kor, legge hånden på barnet og gå i prosesjon. Å aktivisere fadderne er viktig. Jeg åpner også for diktlesning, solosang og andre personlige innslag.
Salmeønsker
Noen foreldre hadde likt å velge flere salmer selv:
«Jeg ønsket meg en salme som presten valgte å ta med i gudstjenesten. Det var visst ikke vanlig, men jeg syntes det var veldig fint!»
Sneltorp sier han selv alltid er åpen for innspill:
- Jeg spør alltid folk om de ønsker seg salmer, men der er det lite respons å få. Med unntak av «Kjære Gud jeg har det godt», den er det flere som ønsker seg. Den sitter i ryggmargen for mange og gir sterke assosiasjoner til egen oppvekst. Selv avslutter jeg alltid dåpshandlingen med denne sangen. Og om dåpsfølget ikke har sunget før, stemmer de nå i av full hals.
Faddernes rolle
Er det noe Sneltorp skulle ønske seg annerledes – eller rettere sagt mer av – i forbindelse med dåp, er det en tydeliggjøring av faddernes rolle.
- Kirken skal ikke være så redd for å stille krav, og foreldrene ikke så redde for å ha forventninger. Fadderansvaret er selvsagt en hedersbevisning, men innebærer at man virkelig er til stede i barnets liv i årene som kommer. Veldig mange tar dette på alvor, men vi mangler et forum der man kan snakke om fadderens forpliktelser. Vi må gi folk trygghet på at de har noe å gi og betyr noe for fadderbarnet.
Sneltorp henviser til at mange fremdeles tror at fadderrollen innebærer å overta omsorgen for barnet om nødvendig:
- Det er historie. Å være fadder i dag handler om å ha en særskilt omsorgsrolle og ta delansvar for barnets kristne oppdragelse. Jeg pleier å si til dem: bidra med bleieskift, dra på teltturer og fotballkamper. Sørg for at du setter spor ved å være tilstede i barnets liv.
- Ikke vær redd for å snakke om det som er kirkens sentrum. Formidlingen kan skje på så mange måter. Tenk hvordan vi kan formidle kristendom med formingsaktiviteter, for eksempel ved å lage julekrybbe i adventstiden.